Følgende artikkel har vi mottatt fra Siri Undall, tidligere Bjørndal historielag:
For femti år siden bodde det tre brødre Henry, Oscar og Wilhelm Nilsen på Seterbråten. Brødrene var ugifte, og ifølge historien «uvenner med såpa».
Men Henry var veldig opptatt av havregrøtens velsignelse, og ønsket å annonsere for en frokostgrøtoppskrift, som han mente var spesielt bra. Han brevvekslet med helsedirektør Evang om saken, og fikk tilslutt en uttalelse fra Helsedirektoratet om at de ikke hadde noen betenkeligheter mot en annonse med oppskriften hans.
Så sammen med brødrene opprettet han Grøtfondet, til propaganda for et sundt kosthold. Etter Henrys død i 1966, angret de gjenlevende brødrene seg, og ønsket å få annullert testamentet. De engasjerte advokat, det ble flere rettssaker, men enden på visa var at brødrene tapte.
Hvordan det videre har gått med fondet vet jeg ikke.
Oppskriften:
3 ss dampkokte havregryn
1 ss kli
10-12 rosiner
15-20 brune bønner
Alt kokes sammen.
Hell på 2,5 dl nysilt melk.
Avisartikkel om grøt-oppskrift-testament
— BEGYNN DAGEN MED KLIGRØT, SA AVDØDE
Testament om grøtoppskrift godkjent
Det må være bittert – for ikke å si knusende ergerlig for potensielle arvinger – når et testament åpnes, å oppdage at alt avdøde etterlater seg skal gå til et fond til propaganda for et sunt kosthold! Og da spesielt til å utbre kunnskaper om en grøtoppskrift. Eidsivating lagmannsrett har nå godkjent et slikt grøt-oppskrift-testament, ved å stadfeste Oslo byretts dom av 1. mars 1969.
Det var i oktober 1965 to brødre opprettet et fellestestament, og det bestemte at alt de etterlot seg skulle gå til det foran nevnte formål. Som testamentfullbyrder og bestyrer av fondet ble innsatt advokat Johs. Risting.
I februar 1966 døde en av brødrene, og 23. august samme år erklærte den gjenlevende broren fellestestamentet ugyldig når det gjaldt disponeringen av hans etterlatte formue.
Sak mot boet
Ved stevning til Oslo byrett 30. november 1967 reiste så den andre broren testamentet og ytterligere to brødre sak mot avdødes bo og dettes fond til propaganda for et sunt kosthold.
Byrettsdommer Jacob Wulfsberg frifant 1 mars 1969 dødsboet og av- viste kravet om å kjenne testamentet ugyldig.
Dommen ble påanket til lagmannsrett. Anken gjaldt så vel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. I lagmannsretten prosederte h.r.adv. Alf Nordhus for ankeparten, og adv. Gudbrand Dæhlin for dødsboet og fondet til kostholdpropaganda.
Ørkesløst…
Ankende part hevdet bl.a.. at for målet og innholdet av testamentet er – når alt kommer til alt – ørkesløst og egentlig hensiktsløst. Resultatet blir ikke annet enn å spre avdødes ervervede midler for alle vinde.
Subsidiært ble det hevdet at testamentet muligens ligger i grenseområdet for arveloven – at det er så hensiktsløst at det av den grunn må settes til side.
På vegne av dødsboet og fondet til kostholdpropaganda hevdet advokat Dæhlin at avdødes testamentsdisposisjon var vel overveid. Det er heller ikke noe i testamentet som tyder pi at avdøde ikke hadde testamenthabilitet. Han var noe av en original, han var steil og han likte i bestemme. Testamentet viser da også originale innslag, men det er ikke nok til i gjøre det ugyldig.
Oppskriften
Ankeforhandling i lagmannsretten ble påbegynt i februar i fjor, men ble så ved kjennelse besluttet utsatt. Grunnen var at retten ville ha innhentet nye opplysninger. Ny ankeforhandling har vært holdt for kort tid siden i lagmannsretten. Her ble det dokumentert sykejournaler for avdøde og en korrespondanse med Helsedirektoratet. Testamentfullbyrderen hadde stilt Helsedirektoratet dette spørsmål:
«Vil det fra Heldedirektoratets side kunne reises noen innvending, mot en annonse som: Hvorfor ikke begynne dagen med et måltid bestående av 3 spiseskjeer dampkokte havregryn, 1 spiseskje med kli, 10-12 rosiner, 15-20 brune bønner som kokes sammen. 1/4 liter nysilt melk helles på. »
Og undertegnet: «Henry A. Nilsens fond til propaganda for et sunt kosthold?»
Helsedirektør Karl Evang gav i et omfattende redegjørelse i september sitt svar.
Evang peker på at når det gjelder mange sykdommer, så er det påvist en nær sammenheng mellom kosthold og helse.
Ikke for alle
Noe komplisert stiller saken seg når det gjelder testators ønske om at det skal drives propaganda nettopp for en bestemt oppskrift på sammensetningen av et måltid til frokost, fortsetter Karl Evang.
Et måltid som det av testator foreslått ril bekomme mange mennesker svært godt og bidra til i styrke deres helse.
Men en slik «frokost» vil ikke passe for alle. Hos enkelte vil frokostretten virke for sterkt på tarmens uttømmningsfunksjon.
Etter å ha vurdert fram og tilbake, konkluderer helsedirektøren med at det fra Helsedirektoratets side ikke vil være noe betenkeligheter mot en annonse som foreslått.
Lagmannsretten — med lagdommer Haugen som formann og lagmennene Lous og Rynning – er kommet til samme resultat som Oslo byrett og tiltrer dennes begrunnelse. Således kan heller ikke lagmannsretten finne at formålet med testamentet er så hensiktsløst at det av den grunn må settes til side.
Vi har fri testasjonsrett og man må gi konsesjoner til en arvelaters individuelle og særegne ønsker, heter det i dommen. I det aktuelle tilfelle kan det etter lagmannsrettens mening ikke være tale om at testamentet har et så ufornuftig formål at det av den grunn bør settes til side.
I den forbindelse finner retten det tilstrekkelig å vise til helsedirektørens uttalelse.