Politiets nasjonale beredskapssenter – Taraldrud

Politiets nasjonale beredskapssenter er besluttet lagt til Taraldrud og skal samle beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og politihelikoptertjenesten på ett sted, og dekke behov for nødvendige treningsfasiliteter. Forprosjektet ble avsluttet sommeren 2017 og den statlige reguleringsplanen ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 18.08.2017.

Politiets nasjonale beredskapssenter har i følge Justis- og beredskapsministeren 09.09.2017 en kostnadsramme på 2,62 milliarder. Det er planlagt byggestart 1. kvartal 2018 og ferdigstillelse i løpet av 2020. Det er bevilget 660 millioner på statsbudsjettet i 2018 for å starte byggingen av beredskapssenteret.

Denne siden er delt inn i følgende tema

• Beliggenhet
• Plandokumenter, høringssvar og andre offentlige dokumenter
• Helikopter
• Skytebaner
• SIBO-anlegg
• Støyutredning
• Støy og helse
• Friluftsområder
• Statlig reguleringsplan
• Høringssvar fra Oppegård kommune
• Hvor er engasjementet fra Oslos politikere?
• Dokumenter og bakgrunnsinformasjon
• Historikk
• Konklusjon

Planforslaget for Beredskapssenteret var ute til høring i perioden 11. mai til 22. juni 2017. Det kom inn ca 1.200 høringssvar.

Bearbeidingen av høringsuttalelsene og planforslaget skjedde sommeren 2017. Endelig forslag til reguleringsplan ble oversendt fra Justis- og beredskapssenteret 24. juli 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente planene 18. august 2017, etter å ha gjort en del endringer. I Statsbudsjettet 2018 bevilget Stortinget 660 millioner av de 2 640 millioner som er satt som kostnadsramme. Stortinget vedtok 4. desember 2017 også følgende anmodning

Innst. 2 S Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2018
Meld. St. 1 (2017-2018), Innst. 2 S (2017-2018), Vedtak 61
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med byggingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelige støydempende tiltak.

Planene for Beredskapssenteret er gjort til en statlig plan, ikke kommunal, noe som skyldes at tiltaket er av overordnet nasjonal betydning og berører flere kommuner.
Tidsrammene er stramme. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at planene kan Stortingsbehandles i desember 2017 slik at byggestart blir alt i 2018. Justis- og beredskapsdepartementet håper at anlegget kan være operativt i løpet av 2020-2021.

Beliggenhet

Beredskapssenteret er planlagt lagt til Taraldrud gård, ca 700 meter fra Bjørndal og vil sterkt berøre de 8 000 innbyggerne på Bjørndal, i tillegg til befolkningen vest for anlegget, i Oppegård kommune.

Ønsker du å bare se et kart og nøkkeltall for planenes innvirkning, anbefaler vi følgende [wpfilebase tag=fileurl id=188 linktext=’fakta-ark utarbeidet av Bjørndals befolkning’ /].

Plandokumenter, høringssvar og andre offentlige dokumenter

Det er mulig å lese mer om planene for Politiets nasjonale beredskapssenter på sidene til regjeringen:
https://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/

Plandokumenter og høringssvar finner dere her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/pnb/id2552260/

På informasjonsmøte om planene for Politiets nasjonale beredskapssenter på Bjørnholt skole, 23. mai 2017, ble forslaget presentert i form av presentasjonenene i listen.

Presentasjoner om Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud:

[wpfilebase tag=list id=34 tpl=data-table-bjorndal pagenav=0 num=-1 /]

De illustrasjoner som er brukt på denne siden stammer enten fra presentasjonene som ble avholdt på Bjørnholt skole 13.05.2017 eller fra plandokument med vedlegg.

Vi viser også til tidligere publiserte innlegg på Bjorndal.no:

• Politiets beredskapssenter på Taraldrud – fra infomøte (2017-06-03)
• Informasjonsmøte om beredskapssenter på Taraldrud (2017-05-1)
• Politiets beredskapssenter på Taraldrud (2017-01-25)

Helikopter

Det er planer om å utplassere tre nye helikoptre av typen AW169 på Taraldrud. Investeringskostnaden er på 313 millioner for selve helikoptrene. Kontrakten inkludert drift og vedlikehold er over 10 år på i overkant av 670 millioner kroner.

I tillegg til disse tre helikoptrene, har regjeringen en opsjon på ytterligere tre helikoptre. Ved en større hendelse vil Politiet være avhengig av helikopterressurser fra f.eks. Rygge flystasjon, der Forsvarets spesialstyrker, 339 skvadronen og Luftambulansen har stasjonert helikoptre.

Basert på dagens erfaringer med politihelikopteret er det anslått ca 2 250 helikopterbevegelser (lettinger og landinger) per år, hvor om lag halvparten vil være om dagen, en fjerdedel om kvelden og en fjerdedel om natten.

Helikoptrene skal  etter planen følge fire ulike traseer, hvor det er forventet at to mot nord vil bli mest brukt. Den ene av disse går mot Grønliåsen langs Bjørndal idrettspark og den andre mot Stensrudtjern. Det er lagt til grunn at 90 % av trafikken ved basen skal nordover.

I reguleringsplanen vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 18. august 2017 er det bestemt at «Traséen over Grønliåsen skal ikke benyttes mer enn nødvendig» (Nord A).

Søknad om konsesjon for Oslo helikopterplass, Taraldrud ble publisert 15. september 2017 og hadde høringsfrist til 10. oktober 2017. Trafikkomfanget for konsesjonen er satt til 56 flybevegelser per uke, begrenset til 2.250 per år.

En slik konsesjon for landingsplass for helikopter skal gi rammer som rettslig er sett uavhengig av regulerings- og miljøoppfølgingsplanen for beredskapssenteret. Opprinnelig var det et ønske om at konsesjonen skulle vurdere traséer for helikoptertrafikk, men Luftfartstilsynet foreslår at spørsmålet om traséer i stedet vurderes i sammenheng med miljøoppfølgingsprogrammet. I innkomne høringssvar er det likevel mange som mener at fastsettelse av traséer må gjøres i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.

Vanligvis vil en slik konsesjon ha varighet på 10 år, men Luftfartstilsynet vurderer en konsesjonsperiode på 20 år. Det er flere som har uttrykt betenkeligheter over det i høringssvarene.

I vedlegg 10 for konsekvensutredningen til  reguleringsplanen er det beregnet at maksimal trafikk for kveld (L_kveld) vil gi støykvote på 50 dB som vil strekke seg opp mot Grønliåsen og inkludere store deler av Bjørndal idrettspark (anlegget til Bjørndal idrettsforening, BIF, på Meklenborg). En stor andel av de boligene som vender mot idrettsparken vil også komme innenfor denne støykvoten. Boligene i Thorn Dønhaugs vei er ikke avmerket på støykartene, men vil også komme innenfor denne støykvoten.

Maksimum støynivå uttrykkes bedre med L_5AS-målinger enn med L_den. Dessverre benytter «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)» denne målmetoden bare om natten. Den vil imidlertid også gi et godt bilde av maksimalt støynivå på dag og kveld. Derfor presiserer «Veileder til retningslinjen (M-128/2014 ver 2)» at for helikopterbaser med lav trafikk, , så skal støykartleggingen suppleres med maksimumsbaserte måleenheter for periodene dag, kveld og natt.

«For boliger nær landingsplassen kan imidlertid maksimalnivåene bli høye, og kommunen bør derfor vurdere om det bør benyttes grenser for maksimalnivå også på dag- og kveldstid. Dersom nattflyging er vanlig forekommende, bør det også vurderes å stille krav til maksimalstøy i nattperioden selv om det er mindre enn 10 hendelser.»

Dessverre har konsekvensutredningen for helikoptertrafikk ikke fulgt statens veileder på dette punktet.

Vedlegg 10 slår på side 36 fast (våre uthevinger):

«Kartet kan leses som et estimat for høyeste momentane støynivå som kan opptre nogenlunde regelmessig om dagen. Det viser at L_5AS lokalt på beredskapssenteret typisk vil ligge i området 95 – 100 dB. Videre ser vi at de mest utsatte boligområdene i Bjørndalen får utendørs nivå opp til 80 dB. I dette området vil støyhendelsene ha en typisk varighet på 30-60 sekunder, idet helikopteret passerer for å lande på Taraldrud. Tilsvarende maksimum støynivå innendørs vil typisk ligge omkring 55 dB.»

Forurensningsforskriften har bare innført støygrenser innendørs som et gjennomsnitt over et døgn. Den slår imidlertid fast at hvis det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 dB L_pAeq,24h i eksisterende bygninger, skal det gjennomføres tiltak.

For de spesielt interesserte er det laget en egen underside om helikoptertrafikk og hva slags konsekvenser det kan få for Bjørndal:
https://www.bjorndal.no/stoyvurdering-helikopter/

Høringsforslaget har et eget vedlegg som omhandler støy fra helikopter: «Konsekvensutredning: Helikopterstøy (vedlegg 10)».

Skytebaner

Treningsanlegget er planlagt med i alt tre skytebaner: En innendørs skytebane, en 50-meterbane og en kombinert 100- og 200-meterbane. I tillegg er det planlagt et SIBO-anlegg (strid i bebygd område). Dette området av Beredskapssenteret vil ligge nærmest Bjørndal.

Utendørs skytebane for 100 og 200 meter er planlagt anrettet med en skyteretning mot sør til sørøst, det vil si bort fra bebyggelsen på Bjørndal. Utendørs 50 meter skytebane er planlagt anlagt med skyteretninger mot nord-øst til sør-øst.

Det ble opplyst om at det er planlagt støyvoller rundt skytebanene og overbygning på standplass, men at utforming av støyskjermende tiltak skal vurderes nærmere senere. Deler av anlegget vil ikke få overbygg fordi det er viktig at mannskapet får øve i ulike typer vær og vindforhold, og også under ulike lysforhold.

I planforslaget er det angitt at det i løpet av et år vil bli mellom 1 000 til 3 000 skudd med hagle, 500 000 til 1 500 000 skudd med 9 mm pistol, 500 000 til 1 500 000 skudd med automatrifle og 20 000 til 60 000 skudd med rifle. Det er antatt at 2/3 av skuddene vil bli avfyrt utendørs.

Det er altså en rekke forskjellige våpen som kommer til å bli brukt og lagt planer for et basis scenario og et høyt scenario. I basis scenario vil antallet skudd til sammen bli over en million i året og for høyt scenario vil antall skudd ved å summere forslagene kunne bli over tre millioner skudd i året. Dette innebærer mellom 4 000 og 12 000 skudd i døgnet.

Høringsforslaget har et eget vedlegg som omhandler støy fra skytebaner: «Konsekvensutredning: Støy fra skyte- og treningsaktiviteter (vedlegg 11)».

SIBO-anlegg

SIBO-anlegget (strid i bebygd område) består av hus der det kan trenes på operasjoner både innendørs og utendørs. Utformingen er ikke planlagt i detalj ennå, men det er antatt at det blir 8 mindre bygg.

Det er gjort en forutsetning i støyvurderingene av at trening med sprengstoff utendørs vil foregå på skytehuset, på inntrukket fasade mot øst.

«Flashbangs» er designet bl.a. for å forårsake midlertidig døvhet hos fienden. Tidligere benyttede skarpe flashbangs kan ikke benyttes på Taraldrud og det vil i stedet bli brukt mindre støyende Nico treningsbang.

Det benyttes ca 1 000 skarpe granater i året av Beredskapstroppen i dagens nåværende treningsbygg i Rena leir. Det kan være så mye som 20-30 granater på en dag. Politiet ønsker å trene med flere granater og større sprengladninger i løpet av året enn man gjør i dag. I dag er den maksimale sprengladningen som benyttes under trening 135 gram, det er et ønske om å benytte 155 gram, men slike sprengladninger kan ikke benyttes på Taraldrud på grunn av støynivået,.

I løpet av et år er det i planforslaget oppgitt å bli brukt 1 000-2 000 granater (trenings-flashbangs) og 250-500 ladninger med sprengstoff.

Støyplager kan begrenses ved å innføre tidsbegrensninger for støyende aktivitet. Det er laget to alternative forslag til begrensninger der alternativ 2 reflekterer politiets ønske

• I alternativ 1 tillates støy fra skyting og øvelser kun på hverdager (mandag-fredag) kl. 08:00-17:00. I tillegg tillates støy fra skyting og øvelser på to faste ukedager (mandag-torsdag) mellom kl. 17:00-20:00. Overskridelser av grenseverdiene for støy i Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) tillates ikke.
• I alternativ 2 (som er politiets ønske) tillates støy fra skyting og øvelser kun på hverdager (mandag-fredag) kl. 07:00-19:00. I tillegg tillates støy fra skyting og øvelser én fast hverdag (mandag-torsdag) pr. måned mellom kl. 19:00 og 23:00. Støy fra eksplosiver tillates med overskridelser på inntil 10 dB over grenseverdi for maksimalstøy mellom kl. 10:00 og 14:00 inntil tre dager i uken (tirsdag-torsdag). Dette vil medføre at bebyggelse kan bli liggende i gul støysone som følge av støy fra eksplosiver. Ingen bebyggelse blir liggende i rød støysone.

Det faktum at planforslaget presenterer to alternativer for tidsbegrensning innebærer at de er klar over at en realisering av senteret på Taraldrud vil innebære en konflikt mellom lokalbefolkningen og Beredskapssenteret. Alternativ 1 vil både skape store protester fra nærmiljøet og vil samtidig innebære at politiet ikke får trene så mye de ønsker – en tap-tap situasjon.

Støyutredning

Det ble oppgitt at støyen vil bli godt hørbar i nærområdet og at skytestøy med rifle og pistol på baner er det som vil avgi mest støy, i følge støyberegningene. Sprengningsøvelser i SIBO vil bli mest merkbart.

Skyte- og sprengningsstøy er impulsive og av en helt annen art enn annen støy, som for eksempel veistøy, og kan derfor ikke sammenlignes.

Det ble gjentatt flere ganger på informasjonsmøtet at det i følge beregninger ikke vil være noen del av bebyggelsen som kommer i såkalt «gul støysone» i følge regelverket T-1442/2016, men enkelte områder vil ligge nære. Hvis vi imidlertid ser på forslag til reguleringsbestemmelsene, så opplyses det at politiet har et ønske om bruk av eksplosiver der det tillates overskridelser på inntil 10 dB over grenseverdi for maksimalstøy tirsdag-torsdag og at bebyggelse kan bli liggende i gul støysone

Støygrenser og definisjon av gul og rød sone er beskrevet i T-1442/2016 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging).

Tilsvarende er det også utarbeidet en veileder til retningslinjene «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) – M-128/2014».

Støykilde	Gul sone	Gul sone lør/søn og helligdager	Gul sone natt (23 – 07)	Rød sone	Rød sone lør/søn og helligdager	Rød sone natt (23 – 07)
Flyplass	Lden 52 dB		L5AS 80 dB	Lden 62 dB		L5AS 90 dB
Skytebaner (T-1442/2016)	Lden 35 dB LAFmaks 65 dB		Aktivitet bør ikke foregå	Lden 45 dB LAFmaks 75 dB		Aktivitet bør ikke foregå
Skytebaner, Oppegård (T-1442/2012)	Lden 30 dB LAImaks 60 dB		Aktivitet bør ikke foregå	Lden 35 dB LAImaks 70 dB		Aktivitet bør ikke foregå

L_den er målinger som skal vise gjennomsnittsstøy gjennom døgnet (day, evening, night). Disse målingene fanger ikke opp at støyen kan være ugjevnt fordelt over døgnet og ha perioder som er spesielt støyende.
L_AFmaks, L_AImaks og L_5AS er støygrenser for maksimalnivå som, med sine forskjellige måter å måle på, forsøker å fange opp støytoppene i en varierende støy. Måling av maksimalt støynivå er særlig viktig som beskyttelse mot søvnforstyrrelser (oppvåkning), men dessverre har retningslinjene ikke definert noen slike grenser for flyplass (helikoptertrafikk).

Regelverket for støy fra skytebaner ble endret i desember 2016. Norsk forening mot støy var i mot at regelverket ble endret i 2016. De mente at forslaget var svakt faglig begrunnet, med mangelfull forskningsbasert dokumentasjon om risikoen for negative helse- og miljøkonsekvenser.

Oppegård har nedfelt de gamle støygrensene i sin kommuneplan, så derfor er det det regelverket T-1442/2014 som gjelder for området i Oppegård. Dessverre er ikke vi i Oslo like heldig stilt, men vi har Støyforskriften som vi omtaler senere.

Støy og helse

Utgangspunktet for inndeling i disse sonene er at de områdene som er innenfor rød sone ikke er egnet til boliger, skoler og barnehager.

Innenfor gul sone kan det være nødvendig med avbøtende tiltak for å få tilfredsstillende støyforhold. Slike avbøtende tiltak kan være lokale støygjerder, utskifting av vinduer, bedre ventilasjonsmetode slik at lufting via vindu ikke skal bli like viktig, isolering av vegger/tak og innglassing eller annen støyskjerming av uteplass.

Det kan også være viktig for befolkningen å ha såkalte grønn sone (stille områder) eller hvite soner som er egnet for friluftsliv, rekreasjon og opphold.

Veileder for retningslinjene – M-128/2014 skriver på side 39 om plagegrad:

I nærheten av gul sone kan så mye som 15 % av befolkningen være sterkt plaget. Gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligger rundt 15-20 % ved nedre grense til gul sone (anbefalt ekvivalentnivå). Det er likevel stor forskjell på støy og hvordan den oppleves og flystøy og skytestøy oppleves som mer plagende enn støy fra f.eks. tog.

På sidene til Miljødirektoratet, http://www.miljostatus.no/ kan vi lese videre om at støy kan gi helseplager:

Støy er en stressfaktor som virker sammen med andre miljøforhold. Kronisk syke kan ha mer behov for ro. Noen barn og ungdom lar seg lettere distrahere av helikoptertrafikk og annen støy, slik at dette kan gå ut over skole- og leksearbeid. Bakgrunnsstøynivået i et klasserom bør ikke overstige et nivå på 35 dB, midlet over undervisningstiden.

Søvnforstyrrelser på grunn av støy innebærer vekking, forsinket innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfaser. Syke, eldre, personer med søvnvansker og skiftarbeidere regnes som spesielt følsomme for søvnforstyrrelser.  Personer som oppgir å være generelt følsomme for støy, påvirkes mer av støy når de sover enn andre.

Ikke-viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner kan også skje, selv om personen selv ikke mener å være plaget av støy.

Friluftsområder

Tomten på Taraldrud ligger innenfor Markagrensen og er avsatt til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Området er derfor i utgangspunktet beskyttet av Markaloven som slår fast at bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Klima- og miljødepartementet ga 20.09.2016 tillatelse til å igangsette planlegging i Marka, slik loven krever. Reguleringsplanen må stadfestes av Klima- og miljødepartementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven.

Det finnes egne anbefalte støygrenser for nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted. De er beskrevet i T-1442 tabell 2:

Områdekategori	Anbefalt støygrense, ekvivalent støynivå	Anbefalt støygrense, maksimalnivå
Stille områder og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder	Lden 50 dB
Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted)	Lden 40 dB	Skytebaner: LAImax 60 dB (ny: LAFmax 65 dB) Driftstidsbegrensninger bør benyttes

Vi har pekt på at forslag til reguleringsplan ikke har utredet støygrenser i forhold til tabell 2 og nærfriluftsområder i Oslo. Svaret fra Justisdepartementet var:

«Oslo kommune har ikke definert stille områder i nærheten av beredskapssenteret i gjeldende kommuneplan.».

Jeg mener de her har gjort en saksbehandlerfeil! Støygrensene i T-1442 tabell 2 gjelder ikke bare definerte «stille områder» i kommuneplanen, jeg mener den gjelder også generelt for nærfriluftsområder.

Friluftsområdene rundt Taraldrud er svært viktige for store befolkningsgrupper. Som følge av innspill, vil det ikke lenger planlegges tiltak på østsiden av E6 og vegetasjonen vil bli bevart.

Den eksisterende broen over E6 ved Taraldrud vil bli stengt for befolkningen og i stedet gjøres om til en utrykningsvei bak Statens vegvesen sin kontrollstasjon og ut på E6. Det vil bli etablert en friluftskorridor og friluftsbro slik at tilgangen fra Oppegård til Sør-marka blir ivaretatt.

Det legges vekt på å ivareta Snipetjern, men anlegget vil være synlig og støy vil kunne være forstyrrende for turgåere i området.

Hele området vil være sikret med gjerde og det vil gå en inspeksjonsvei på innsiden av dette gjerdet. Videre blir det restriksjoner på trening, både type og tid for å forsøke å ivareta omgivelsene.

Støyprognosene for helikopter viser at de stille områdene («hvit sone»), som finnes ca en km øst fra E6, vil oppleve at støy fra helikopter blir tydelig hørbar – og enkelte ganger oppleves som påtrengende. Støyen vil imidlertid bare pågå i perioder på 2-3 minutter.

I områder nær E6 vil bilstøy være så pass dominerende at det ikke kan betegnes som stille område i henhold til definisjonen i retningslinjene T-1442/2016.

Plandokumentene har imidlertid ikke noen konsekvensutredning som gjelder Oslo kommune. Kartet som viser 40 dB-sone fra helikoptertrafikk («hvit sone») går langt ut over kartets grenser og viser at Grønliåsen og andre nærfriluftsområder i Oslo kommer innenfor 40 dB-sonen. Deler av nærfriluftsområdene har høyere støy enn 40 dB fra E6, men langt fra hele området.

Mye av Bjørndal idrettspark og deler av bebyggelse vil ligge innenfor 50 dB-sonen.

I vedlegg 2 av høringsforslaget slår de fast:

«Konsekvens for barn og unge

I medvirkningsprosessene kom det tydelig frem at det er nærfriluftsområdene som er de viktigste arenaene for barn og unge (rapport fra
medvirkningsprosessene er vedlagt planforslaget). I dag brukes nærfriluftsområdene av barnehager og skoler på dagtid. Støysimuleringer viser at
områder som i dag brukes aktivt av barn og unge vil bli sterkt påvirket av støy. Støy som følge av tiltaket vil derfor ha stor negativ konsekvens for barn
og unges bruk av nærfriluftsområdene.

Tiltaket vil ha et stort negativt omfang i friluftsområder av stor verdi, og vil derfor ha stor negativ konsekvens for friluftslivet

Under beskrives tiltak som er innarbeidet i planforslaget.

• Trase for helikopter vil bli lagt slik at de i minst mulig grad medfører støy for eksisterende og planlagt boligbebyggelse, samt skoler,
  barnehager og omsorgsboliger. Dette innebærer at friluftsområder i større grad blir berørt.
• Skjerming av skytebane for å redusere støymessige konsekvenser
• Bruk av minst støyene sprengningsøvelser- og utstyr
• Tidsrammer for støyende aktivitet

Under beskrives tiltak som bør innarbeides i planforslaget.

• Skyte- og sprengningsøvelser bør kun foregå innenfor normal arbeidstid
• Optimal lokalisering av treningsaktiviteter
• Varsling i forkant av spesielt støyende aktiviteter. Dette kan gjennomføres som en nettbasert løsning eller SMS-varsling
• Optimalisering av bygningsmasse for best mulig støyskjerming»

«Støy vil ha negativ innvirkning på store friluftsområder av regional verdi, og vil ha særskilt
negativ påvirkning for barn og unges bruk av området på dagtid. En viktig forutsetning for
vurderingen er at det fastsettes tidsrammer i reguleringsplanen for støyende aktivitet.»

Høringsforslaget har et eget vedlegg som omhandler konsekvensene for frilutsliv: «Konsekvensutredning: Friluftsliv, herunder barn og unges interesser (vedlegg 2)».

Statlig reguleringsplan og forhold til Plan- og bygningsloven og andre bestemmelser

Reguleringsplanen er gjort til en statlig reguleringsplan (se § 6-4 i Plan- og bygningsloven) og det er dermed lagt opp til en enklere saksbehandling med færre ledd. Bl.a. er det ikke mulig å klage på reguleringsplanen til Fylkesmannen når den først er vedtatt. Departementene tar over mye av rollen til kommunene, og kan gjøre beslutninger som strider med kommunens interesser – dersom regjering og Storting mener det er nødvendig av statlige, regionale eller samfunnsmessige hensyn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er de som eventuelt vil godkjenne reguleringsplanen.

Plan- og bygningsloven krever at det utføres konsekvensutredninger med særskilt vurdering av planens virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet sier

Ski kommune vil være høringspart og i nødvendig grad bistå i reguleringsprosessen. Det legges også vekt på å involvere Oppegård kommune i planarbeidet.

Oslo kommune er altså ikke med i planprogrammet. Det er stort sett bare Oppegård og Ski kommune som er omfattet av konsekvensutredningene, ikke områder i Oslo kommune.

Plan- og bygningsloven har også bestemmelser om interkommunalt plansamarbeid. Særlig fordi dette er gjort til en statlig reguleringsplan, burde det vært et formelt samarbeid med alle tre berørte kommuner og de som utførte planarbeidet.

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Det var BBS og Bjorndal.no som selv inviterte seg på samarbeidsmøte 18.01.2017 og dermed fikk involvert Oslo litt i planarbeidet. Da Bjørndal boligsammenslutning (BBS), redaksjonen i Bjorndal.no og enkelte andre enkeltpersoner på Bjørndal fikk vite om planene, fikk de til informasjonsmøte 23.05.2017 også i Oslo. Informasjonsmøtet 23.05.2017 på Bjørnholt skole var første gang det var lagt opp til å informere befolkningen i Oslo på en seriøs måte, og jeg vet ikke om dette hadde vært avholdt uten press fra BBS og Bjorndal.no.

Jeg er usikker på om Bymiljøetaten i Oslo, Bydel Søndre Nordstrand og Bjørndal idrettsforening ble invitert, slik det loves i kommentarene til planprogrammet (side 11). Selv om flere følte at Bjørndal og resten av Oslo var utelatt i Planprogrammet, ser det ikke ut til at dette er tatt særlig hensyn til i det videre planarbeidet og konsekvensutredningene.

Når det gjelder møter mellom myndigheter og kommunene, så er det bare holdt kontaktmøter med Ski og Oppegård. Møtereferater viser at Oslo er utelatt for kontaktmøtene. Ingen slike formelle oppfølgingsmøter er holdt med Oslo kommune, selv om det har vært møter som ikke er gjort tilgjengelige på Regjeringens sider.

Ved offentlig ettersyn skal planene være lett tilgjengelig for alle, også de som ikke er på internett. Planene er imidlertid bare lagt ut i papirform i Ski og Oppegård, ikke i Oslo kommune.

Med andre ord er det mange punkter i Plan- og bygningsloven som kan trekkes fram for å støtte opp om alle de klagene som er kommet fram i høringsrunden 11.05.2017 – 22.06.2017. Kanskje hadde Justis- og beredskapsdepartementet spart masse ekstra arbeid og bekymringer hvis de hadde fulgt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og passet på at interessene til befolkningen i Oppegård og Oslo var bedre ivaretatt?

Også i forhold til andre lover kan det se ut til at planprogrammet har store mangler. Støyforskriften i Oslo er ikke omtalt og de har strenge restriksjoner til støy om natten og også til hvor mye støy det kan være i topperiodene (ikke bare et gjennomsnitt for en dag). Støyforskriften har som formål å beskytte mot støy som kan medføre fare for helseskade og er juridisk bindene. Det er imidlertid mulig å søke dispensasjon fra Oslo kommune.

Området der beredskapssenteret er planlagt innenfor Marka og beskyttet av Markaloven, men det er ikke utført noen konsekvensutredning for hvordan skytestøy og øvelsesgranater vil påvirke støynivået i omkringliggende Markaområder. Det er heller ikke gjort noen konsekvensutredning av hvordan helikopterstøy vil påvirke Marka i Oslo, f.eks. hvilke «stille områder» (hvit eller grønn sone) som vil bli påvirket av støy og der det vil være brudd på grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i arialplanlegging (T-1442), tabell 2 angående nærfriluftsområder. Konsekvensutredning for skytestøy og øvelsesgranater har bare forholdt seg til gul og rød sone i retningslinjene (tabell 1) og ikke hvit/grønn sone (tabell 2). I konsekvensutredningen angående støy fra skyte- og treningsaktiviteter står det nederst på side 23:

«Støy i omkringliggende friluftsområder vil være høy, men her er det ingen formelle grenseverdier som gjelder i dag.»

Dette er feil, de formelle grenseverdiene er beskrevet i retningslinjene, tabell 2, for friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder. Stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted har en grense på Lden 40 dB som totalt er oversett fordi utrederne påstår at det ikke finnes noen formelle grenseverdier.

Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) inneholder også mange råd som ikke ser ut til å være fulgt. De har en sjekkliste for behandling av støy i etter Plan- og bygningsloven:

• I områder utsatte for flere typer støykilder (f.eks. vei – E6) kan kommunen skjerpe grenseverdiene for støy med 3 dB.
• Dekker planen hele influensområdet for den nye virksomheten?
• Er hensyn til nærliggende stille områder vurdert?

Omkringliggende områder er beskyttet av Markaloven og store deler av disse i f.eks. Grønliåsen er i dag stille område. Veilederen beskriver at det er viktig med nærområder med stillekvalitet for å sikre kvaliteten i bydelen og boligområder.

For større utmarksområder med stor friluftslivsverdi bør det ved etablering av nye kilder kartlegges i hvilken grad viktige friluftslivsområder vil bli belastet med ”hørbar” støy fra den nye kilden, for eksempel ved etablering av skytebane, trase for motorisert ferdsel eller landingsplass for helikopter. Hva som er hørbar støy, vil være avhengig av bakgrunnsnivået i det aktuelle området.

Her snakkes det altså om «hørbar støy» og ikke om i hvilken grad f.eks. barns lek vil gi lyd som teknisk sett vil måles som noe høyere.

Det er også andre regelverk å forholde seg til, f.eks. Forurensningsloven , Folkehelseloven, Forskrift om miljørettet helsevern, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Barnehelserapporten og Byggteknisk forskrift.

Kanskje hadde Justis- og beredskapsdepartementet spart masse ekstra arbeid og bekymringer hvis de hadde fulgt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og andre bestemmelser og retningslinjer?  Jeg mener interessene til befolkningen i Oppegård og Oslo ikke er godt nok ivaretatt i det forslag til reguleringsplan som ble gjort tilgjengelig 11.05.2017 og at det er årsaken til de massive reaksjonene mot planene som har kommet, blant annet fra Stopp støyen!

Høringssvar fra Oppegård kommune

Oppegård kommune har laget et høringssvar, med 9 vedlegg, som legger fram bekymringene i Oppegård.

https://www.oppegard.kommune.no/esa/innsyn/sak/731-450825/471582

Vi anbefaler alle på Bjørndal om å lese høringssvaret fra Oppegård kommune.

Rådmannen i Oppegård konkluderer:

Rådmannen anbefaler ikke at planforslaget for Politiets nasjonale beredskapssenter godkjennes. En rekke forhold knyttet til støy fra anlegget må utredes og støyulemper reduseres. Rådmannen anbefaler tiltak knyttet til støy, tilrettelegging for offentlig transport, sykkel og gange samt avbøtende tiltak for barn og unge og friluftslivet.

Rådmannens innstilling: Planforslaget for Politiets nasjonale beredskapssenter som er lagt ut på høring, bør ikke godkjennes.

1. Planforslaget ivaretar ikke gjeldende støygrenser i kommuneplanene til Oppegård og Ski.
2. Planforslaget vil føre til at mange av Oppegårds innbyggere blir plaget av støy og at nærfriluftsområder blir sterkt forringet.
3. Det mangler vurderinger på hvordan mennesker kan bli plaget av skyte- og sprengningsstøy over lang tid.
4. Støyberegninger viser at 2 skoler og 4 barnehager i Oppegård kommune vil ligge innenfor gul støysone, med kommunens støygrenser lagt til grunn.
5. Det er stor usikkerhet rundt de framlagte støysonene i planforslaget. Sprengningstøy og bruk av flashbangs/øvelsesgranater mangler egnete støygrenser og beregningsmetoder og vil ikke dempes i nevneverdig grad av voller, konstruksjoner eller bygninger.
6. Politiets nasjonale beredskapssenter er et rent bilbasert anlegg uten foreslåtte tiltak som kan knytte senteret til offentlig transport, eller tilrettelegge for gående og syklende.

Hvor er engasjementet fra Oslos politikere?

Bydelsadministrasjonen i Bydel Søndre Nordstrand med Bydelsoverlegen utarbeidet et [wpfilebase tag=fileurl id=178 linktext=’saksframlegg til møte 01.12.2016′ /] der konklusjonen er

• «Planprogrammet ser ut til å fange opp de forhold som bydelsdirektøren antar at innbyggerne kan bli berørt av.
• Det er viktig at bydelen sis mulighet til å medvirke i de forhold ved planarbeidet som berører bydelen og dens innbyggere.»

Bebyggelsen på Bjørndal ligger høyere i terrenget og vil være enda mer utsatt for mye av støyen fra Beredskapssenteret enn det Oppegård vil være. Sett i lys av dette er engasjementet fra Bydelsadministrasjonen merkverdig svakt.

Byrådsavdeling for byutvikling sendte 06.12.2016 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet med høringsuttalelse fra Oslo kommune:

«Planområdet har kort avstand nordover til bebyggelsen på Bjørndal og utviklingsområdet på Gjersrud-Stensrud i Oslo kommune.
På grunn av nærheten til boligbebyggelsen på Bjørndal og den forventede støybelastningen er det viktig at Bydel Søndre Nordstrand gis anledning til å delta i planprosessen.»

Det har vært holdt flere informasjonsmøter og samhandlingsmøter både i Ski og Oppegård. I Oslo er det holdt ett eneste informasjonsmøte.
Dette møtet var det  Bjørndal boligsammenslutning (BBS) og redaksjonen i Bjorndal.no som sørget for å få arrangert 23.05.2017 på Bjørnholt skole.

Politikere og myndighetene i Oslo har vært temmelig passive og tamme i sine uttalelser…

[wpfilebase tag=list id=32 tpl=data-table-bjorndal pagenav=1 num=-1 sort=’>file_name’ /]

Jeg frykter at noen politikere skal vise «handlingskraft» ved å banke gjennom planene slik at Beredskapssenteret endelig kan realiseres. Det vil føre til en løsning som både Beredskapssenteret og lokalbefolkningen vil være misfornøyd med og vil medføre en langvarig konflikt.

Hvis politikere skal vise handlingskraft, må de tørre å si et klart nei til planene på Taraldrud. Et slikt anlegg hører ikke hjemme bare noen hundre meter fra bebyggelse med skoler, barnehager, idrettsanlegg og boliger:

• Skytebane med mellom 4 000 og 12 000 skudd i døgnet (1-3 millioner skudd i året)
• Helikoptertrafikk som medfører støy utendørs ved boligområder på Bjørndal opp til 80 dB og støynivå innendørs på opp til 55 dB (med lukkede vinduer). Helikoptertrafikk hele døgnet
• Planer som gjør at det på SIBO-anlegget ikke lenger kan trenes med skarpe «flashbangs». Det kan heller ikke trenes med så store sprengladninger som politiet ønsker seg
• Restriksjoner med tidsbegrensninger på støyende aktivitet som verken politiet eller lokalbefolkningen vil være fornøyd med
• Planer som konkluderer med «Tiltaket vil ha et stort negativt omfang i friluftsområder av stor verdi, og vil derfor ha stor negativ konsekvens for friluftslivet» (Vedlegg 2 i høringsforslaget)
• Planer som ikke gir tilbud til hele politiet og heller ikke til andre beredskapsaktører
• Planer som ikke fullt ut tar hensyn til Stortingsmelding nr 13 (2015-2016) – Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen) der «Samvirkeprinsippet» poengteres (sikre best mulig utnyttelse av ressurser på tvers av sektorer, aktører må trene på å samvirke for at kriser skal håndteres best mulig)
• Planer som ikke følger anbefalinger i Gjørv-kommisjonen NOU 2012: 14 (Rapport fra 22. juli-kommisjonen) om å trene på å koordinere og samhandle. Det pekes på forskjeller i kultur og holdninger og betydningen av trene på å forstå hverandre, på tvers av relevante aktører
• Planene legger heller ikke vekt på bl.a. Gjørv-kommisjonen og [wpfilebase tag=fileurl id=175 linktext=’Rapport om politiets helikopterkapasitet’ /] med hensyn til ordninger som fullt ut sikrer politiet transportløsninger. Dette vil kunne gjøres ved å samordne statens helikopterressurser, f.eks. på Rygge som allerede har samlet mange slike ressurser.

Dessverre var heller ikke Taraldrud en egnet lokasjon for Beredskapssenteret, det burde ha vært avdekket mye tidligere i prosessen!

Dokumenter og bakgrunnsinformasjon

Se egen side for dokumenter og bakgrunnsinformasjon.

Presentasjoner om Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud

Se egen side for video og presentasjoner fra informormasjonsmøter.

Informasjonsmøte 13. juni 2017 på Tårnåsen skole

Informasjonsmøte 23. mai på Bjørnholt videregående skole

Historikk

Planene for et beredskapssenter strekker seg langt bak i tid og det har vært foreslått mange løsninger som av en eller annen grunn er blitt forkastet.

Her er noen av milepælene for planene for Taraldrud.

Dato	Milepæl
24.10.2016	Forslag til planprogram for planarbeidet lagt ut til offentlig ettersyn
06.12.2016	Høringsfrist for planprogram for planarbeidet
07.03.2017	Planprogram for planarbeidet fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
11.05.2017	Forslag til statlig reguleringsplan lagt ut til høring
22.06.2017	Høringsfrist for forslag til statlig reguleringsplan
24.07.2017	Endelig forslag til statlig reguleringsplan oversendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for godkjennelse
18.08.2017	Statlig reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
21.08.2017	Politidirektoratet søkte om konsesjon for helikopterplass i tilknytning til Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud

Konklusjon

Vi vil igjen oppfordre hver enkelt til å sette seg litt inn i planene for Beredskapssenteret og hva det vil kunne bety for Bjørndal og omgivelsene.

Som kjent kom Oslo svært sent med i prosessen for planarbeidet til Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. I planprogrammet skriver de:

«I prosessen med utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning legges det opp til medvirkningsprosesser med kommunene Ski og Oppegård.»

Oslo kommune er altså «glemt«, selv om Bjørndal ligger 700 meter unna skytebanene. På grunn av at enkeltpersoner på Bjørndal begynte å involvere seg, fikk redaksjonen i Bjorndal.no 08.01.2017 invitasjon til å delta på medvirkningsverksted 18.01.2017 med én person. Redaksjonen tok da kontakt og ga beskjed om at det ikke bare var Bjorndal.no som skulle ha vært invitert. Hva med Bjørndal boligsammenslutning (BBS), Bjørndal idrettsforening (BIF), Trollskogen barnehage og «tureksperten» John Westbye. Selv om vi i utgangspunktet bare var invitert med én person, fikk vi med oss fem personer på medvirkningsverkstedet, etter at arrangørene måtte innrømme at Oslo ikke var involvert i den grad de skulle.

Det var redaksjonen i Bjorndal.no som etterlyste et informasjonsmøte også i Oslo. Vi fikk da tilbakemelding om at det har vært en svikt hos dem og at Oslo skulle ha vært involvert tidligere. Etter press fra Bjorndal.no ble endelig et informasjonsmøte også holdt i Oslo, men det ble ikke arrangert før 23. mai 2017 på Bjørnholt skole.

På tross av at vi fikk en innrømmelse i januar om at det var en glipp at Oslo ikke var involvert mer, er Oslo omtrent fraværende i konsekvensutredningene som følger med forslag til reguleringsplan. Oslo er nesten uteglemt også i endelig forslag til reguleringsplan som ble gjort offentlig tilgjengelig 04.08.2017.
Da [wpfilebase tag=fileurl id=276 linktext=’Justisministeren inviterte til informasjonsmøte for stortingspolitikere 08.08.2017′ /], valgte Justisministeren å invitere politikere fra Akershus og Østfold, men ikke fra Oslo.

Les mer på Bjorndal.no:

Informasjonsmøter om beredskapssenter

Støyvurdering av helikoptertrafikk

Dokumenter om beredskapssenter

Les mer om planene for Politiets nasjonale beredskapssenter på sidene til regjeringen:
https://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/

Plandokumenter og høringssvar finner dere her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/pnb/id2552260/

Rygge beredskapssenter forsøker å samle alle beredskapsaktørene slik at de kan trene og omgås sammen.

http://ryggeberedskapssenter.no/

Stopp støyen! har egen nettside:
https://stoppstoyen.no/

Det er også laget en egen
underskriftskampanje mot Beredskapssenteret:
http://www.underskrift.no/vis/6679