Bjørndal på nett om helikopterkonsesjon

Sven fra Bjørndal på nett i Oppegård Avis 09.08.2018

Bjørndal på nett og Stopp støyen etterlyser svar angående status for Taraldrud helikopterflyplass i Oppegård Avis 09.08.2018.

Vi etterlyser status for søknaden om konsesjon for Taraldrud helikopterplass og svar på vurderingen av våre innvendinger mot å godkjenne søknaden.

Du kan lese artikkelen her:

http://www.oavis.no/artikler/nyheter-krever-svar-om-helikopterplass/443369

Oppegård Avis siterer Sven Brun fra Bjørndal på nett:

«Brun sier det er flere krav for at en helikopterkonsesjon skal bli godkjent.
– Det er krav om at den er forenlig med allmenne hensyn og hensynet til regional utvikling og bosetting, sier han.»

Politidirektoratet sendte inn [wpfilebase tag=fileurl id=363 linktext=’søknad om konsesjon’ /]  for helikopterplass 21.08.2017, for nesten ett år siden.

Konsesjonen for helikopterplass er juridisk uavhengig av den statlige reguleringsplanen for beredskapssenteret. Derfor må Luftfartstilsynet gjøre en uavhengig vurdering av søknaden og de konsekvensutredningene som fulgte med søknaden. De må vurdere om utredningsplikten er oppfylt eller om det må gjøres ytterligere utredninger før konsesjonen eventuelt kan bli godkjent.

Politidirektoratet sendte [wpfilebase tag=fileurl id=405 linktext=’brev til Luftfartstilsynet’ /]  28.02.2018 og etterlyste svar på konsesjonssøknaden. De hadde tidligere fått beskjed om at søknaden skulle ha vært ferdig behandlet før jul 2017. Før brevet ble sendt hadde de tatt kontakt med Luftfartstilsynet flere ganger og etterlyst status.

Da et formelt svar på søknaden er av betydning for fremdriften i byggeprosjektet ber vi om at resultatet blir oversendt så snart som mulig.

Saken ble oversendt fra Luftfartstilsynet til Samferdselsdepartementet 27.04.2018, men også der har behandlingen av saken stoppet opp.

Det er sannsynligvis befolkningen sør på Bjørndal som vil bli hardest rammet av helikopterstøy, dersom konsesjonen blir godkjent. På informasjonsmøter har vi fått vite at støyen vil bli på 80 dB ved overflyvning. Dette er høy nok støy til at mange vil få søvnforstyrrelser og må regne med å våkne når politihelikopteret tar av og lander for sine rutinemessige nattlige oppdrag.

Konsesjonssøknaden anslår antall flybevegelser til 56 per uke, begrenset til 2 250 per år. Helikoptertrafikken vil kunne skje til alle døgnets tider.

Justisdepartementet fikk tidlig advarsler om at Taraldrud var uegnet

Allerede 04.12.2013 advarte Oppegård kommune i brev til Justis- og beredskapsministeren om at Taraldrud ikke var et egnet sted for en helikopterflyplass.

Nærheten til viktige natur- og rekreasjonsområder og store boligfelter i Oppegård gjør Taraldrud til et uegnet område for en helikopterbase, dersom dette blir en del av beredskapssenteret. Oppegård har allerede erfaringer med en tidligere helikopterlandingsplass nær boligsonen lenger sør i kommunen. Erfaringene viser at denne kombinasjonen er svært lite vellykket og vil utløse mange klager på støy fra beboere i nærområdet.

Til tross for dette har Justis- og beredskapsdepartementet forsøkt å hevde at det ikke vil være noen større problemer med støyen fra en slik helikopterplass, rett sør for Bjørndal.

Det er mange som spør seg hvorfor Justis- og beredskapsdepartementet mener det er så viktig at også den daglige helikopterbruken skal ha sin base på Taraldrud. I dag foregår denne fra Gardermoen og der vil også de nye politihelikoptrene bli plassert den første tiden. Rygge beredskapssenter ser ut til å bli viktigere og viktigere som et senter og der vil statens andre helikopterressurser ha sine baser. Det bør holde med en helipad på Taraldrud som bare skal benyttes i situasjoner der det er aktuelt å frakte mannskap, noe dagens politihelikopter ikke har hatt til oppgave. Beredskapstroppen har heller aldri benyttet den avtalen de har med Forsvaret for å frakte mannskap i en nødsituasjon. Beredskapstroppen har til nå benyttet bil eller fly.

I mandatet for forprosjektet skrev Justisdepartementet 20.06.2016

Justisdepartementet har en ambisjon om å legge til rette for at Politiets nasjonale beredskapssenter blir et «fyrtårn» når det gjelder levering av resultatmålene, og en ny tilnærming til prosjekteierstyringen er et viktig element for å sikre dette.

Justisminister Per Willy Amundsen har uttalt at man har jobbet raskere og billigere med dette prosjektet enn noensinne tidligere i staten.  Departementsråden i Kommunaldepartementet har, i brevs form, reagert kraftig på prosessen, mangel på involvering og valget av en privat entreprenør, uten anbud. Den eksterne kvalitetssikringsrapporten, KS1, slår fast:

Sammenlignet med erfaringer fra andre statlige prosjekter synes fremdriftsplanen å være svært optimistisk. Det er ikke identifisert andre statlige prosjekter som er gjennomført på så kort tid. Varighetene på aktivitetene vurderes å være ambisiøse. Erfaringsmessig trenger store prosjekter også mye tid til faseoverganger, og KVU-ens fremdriftsplan tar i liten grad innover seg dette. Videre forutsetter fremdriftsplanen at det gis tillatelse til avvik fra normal prosjektmodell ved at KS2 og investeringsbeslutning i Stortinget gjennomføres før godkjent regulering og før forprosjektet er ferdigstilt. Dette vil gi en høy kostnads- og fremdriftsrisiko, og det bør vises varsomhet med å velge en slik tilnærming. Uavhengig av i hvilken grad fremdrift prioriteres, vurderes ferdigstillelse i 2020 som lite realistisk.

Tid til ferdigstillelse har høy prioritet for beslutningstaker, men KVU-en rangerer tid lavest av resultatmålene. Det anbefales at det som en del av konseptvalget gjøres en vurdering av tidsprioritet, og i hvilken grad forseringstiltak beheftet med kostnads- og kvalitetsusikkerhet kan aksepteres.

Innad i departementet har det også vært motstand mot denne måten å drive prosjektet på, i strid med de nettopp vedtatte retningslinjene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Også Stortinget har vært kritiske til hvordan prosjektet har vært drevet fram i rekordfart:

https://www.nrk.no/norge/stortinget-krever-svar-om-beredskapssenter-1.13792241

Ser vi nå resultatet av at det ikke var så lurt å definere ett «forskningsprosjekt» for å realisere et så viktig prosjekt? Burde Justis- og beredskapsdepartementet i stedet ha fulgt forskriftene og de rutiner som Regjeringen har vedtatt skal følges i slike prosjekter? Er hastverk lastverk, også i dette prosjektet?

Henvendelse fra Bjørndal på nett 10.07.2018

Bjørndal på nett [wpfilebase tag=fileurl id=427 linktext=’sendte 10.07.2018 en henvendelse’ /] til Samferdselsdepartementet og pekte på det som er store mangler ved søknaden, slik den nå foreligger.

Det ene punktet gjelder at forslaget ikke har fastlagt noen av helikoptertraséene, slik den statlige reguleringsplanen har bestemt skal skje i forbindelse med konsesjonsbehandling.

Det andre punktet gjelder mangler og svakheter i konsekvensutredningene, særlig med hensyn til kartlegging av konsekvenser av støy.

Bjørndal på nett har bedt Samferdselsdepartementet vurderer og besvarer følgende tema

1. Er Samferdselsdepartementet enig i min vurdering om at foreliggende forslag til konsesjon strider mot bestemmelsene i den statlige reguleringsplanen for beredskapssenteret?
2. Hvordan vil Samferdselsdepartementet kunne sikre at det blir fastlagt inn- og utflygingstraséer som ikke kommer i konflikt med for eksempel grenseverdier for innendørs støy og folkehelseloven, dersom konsesjon gis før traséer er bestemt og før det er gjort en grundigere støykartlegging av de valgte traséer?
3. Hvordan vurderer Samferdselsdepartementet den manglende konsekvensutredning for Oslo-marka i henhold til Tabell 2 i retningslinje T-1442 og anbefalingene definert i veilederen M-128 om hensyn til Markaloven og automatisk områdekategori grønn sone (stille områder). Har dere vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet (KLD) med hensyn på om dette er et brudd på utredningsplikten?
4. Vil Taraldrud helikopterplass kunne medføre konsekvenser for vedtatt Gjersrud-Stensrud-utbygging i Oslo (omfang, utforming eller byggteknisk)? Jfr. «hensynet til regional utvikling og bosetting» i forskrift om konsesjon. Hvorfor er støysituasjonen til disse potensielt 25.000 nye beboere utelatt i konsekvensutredninger?
5. Har Samferdselsdepartementet gjort noen vurdering av konsekvenser for at konsekvensutredningen ikke har fulgt anbefalingene i veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128/2014? Har konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad fulgt krav og råd i forurensningsforskrift, folkehelselov og andre bestemmelser? Er det gjort en tilstrekkelig utredning og vurdering av fordelene opp mot ulempene ved å etablere en helikopterlandingsplass i ett av Norges tettest befolkede områder?

Les mer:

Du kan lese mer om planene for Taraldrud helikopterplass, beredskapssenteret på våre sider:

https://www.bjorndal.no/utvikling/beredskapssenter-taraldrud/helikopterplass-taraldrud

Også på sidene til Taraldrud.info er det mulig å lese mer:
https://www.taraldrud.info/taraldrud-helikopterplass/

Hva nå?

• Hva er årsaken til at helikopterflyplassen ennå ikke er godkjent, ett år etter at søknaden ble sendt inn?
• Hva slags konsekvenser får det for framdriften av prosjektet, som er planlagt sluttført i 2020?
• Er konsekvensutredningene for dårlige?
• Oppfyller ikke planene helikopterplassen kravene i forskriftene og luftfartsloven?
• Må Justis- og beredskapsdepartementet endre planene for beredskapssenteret, ved at helikopterplassen flyttes til et annet sted?
• Er da premissene for beredskapssenteret i tilfelle så endret at Stortinget vil kreve at plasseringen ved Taraldrud revurderes?
• Er det flere deler av den statlige reguleringsplanen som er for dårlig utredet?
• Er Stortinget blitt ført bak lyset, ved at de manglet opplysninger før budsjettbevilgningen ble gitt?

Spørsmålene er mange, men svarene er foreløpig få!

Vi ønsker oss en tilbakemelding fra Samferdselsdepartementet.
Det har gått ett år siden søknad om konsesjon ble sendt inn.

Bjørndal på nett, Stopp støyen og Oppegård Avis vil følge opp saken videre!