[wpfilebase tag=fileurl id=419 linktext=’Politidirektoratet søkte 21. august 2017 om konsesjon’ /] for å anlegge, drive og inneha en helikopterplass i tilknytning til Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud.
Statlig reguleringsplan for Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 18. august 2017.
For å anlegge en helikopterlandingsplass som del av anlegget kreves det imidlertid også konsesjon etter luftfartsloven. Godkjennelse av en slik konsesjon er tematisk snevrere enn vurderinger som den statlige reguleringsplanen skal følge. Konsesjonsvurderingen skal forholde seg til mange av de samme vurderingene etter plan- og bygningsloven, men er primært knyttet til selve helikopterplassen og den planlagte helikoptertrafikken ved beredskapssenteret.
- Søknad om konsesjon
- Luftfartsloven
- Liste med høringsuttalelser
- Reguleringsvedtak med miljøoppfølgingsplan
- Navn på landingsplass
- Helikoptertraséer
- Utvalgte høringsuttalelser
- Kraftledninger og bruk av droner
- Kommentarer fra Bjørndal på nett
Høringsperioden for konsesjonen gikk ut 10. november 2017. I lys av høringssvarene har [wpfilebase tag=fileurl id=371 linktext=’ Luftfartsverket bedt Politidirektoratet om kommentarer’ /] til de mest sentrale punktene.
Politidirektoratet (POD) fikk opprinnelig beskjed om at behandlingen av søknad om konsesjon sannsynligvis ville være ferdig behandlet før jul 2017. Luftfartstilsynet har fått inn en rekke høringsuttalelser og saken skal også behandles i Samferdselsdepartementet. I brev [wpfilebase tag=fileurl id=405 linktext=’28.02.2018 forespør POD svar på søknaden’ /].
Søknaden ble oversendt fra Luftfartstilsynet til Samferdselsdepartementet 27.04.2018, men er fortsatt ikke godkjent. Politidirektoratet skal tidligere ha blitt forespeilet at en godkjennelse av konsesjon skulle vært godkjent før jul 2017.
Tegning av Politiets nasjonale beredskapssenter – sett fra sør-vest
(Illustrasjon: Nordic — Office of Architecture)
Søknad om konsesjon
Søknaden om konsesjon er fjernet fra sidene til Luftfartstilsynet, men en versjon er tilgjengelig via Wayback Machine (fra 19.10.2017).
Selve søknadsdokumentene er lagt ut her på Bjorndal.no:
[wpfilebase tag=list id=48 tpl=data-table-bjorndal pagenav=0 num=-1 sort=’>file_display_name’/]
Last ned
Luftfartsloven
Ifølge luftfartsloven § 7-6 skal konsesjon bare gis når det er forenlig med allmenne hensyn og uttalelse fra vedkommende kommunale og andre myndigheter skal innhentes før konsesjon eventuelt innvilges. Vilkåret «forenlig med allmenne hensyn» er nærmere presisert i forskrift om konsesjon for landingsplasser (BSL E 1-1):
«Formålet med forskriften er:
b) Å sikre en samfunnstjenlig luftfart og en hensiktsmessig disponering av arealer, og at vurderingen av konsesjonssøknader skjer ut fra hensynet til miljø, helse, flysikkerhet, næringsinteresser, reguleringsplan, kulturlandskap, samt hensynet til regional utvikling og bosetting.»
Luftfartstilsynet ber i sin utlysning av høringen at det gjøres en bredt anlagt vurdering av lufthavnens drift opp mot allmenne hensyn.
En konsesjon vil gi rammer for helikopterplassen på Taraldrud parallelt med og rettslig sett uavhengig av den statlige reguleringsplanen for beredskapssenteret.
Luftfartstilsynet vurderer fra sak til sak om det bør fastsettes traséer eller innføres andre miljøtiltak som vilkår for konsesjonen.
Luftfartstilsynet har delegert myndighet i konsesjonssaker på det vilkår at konsesjonssaker av politisk karakter skal forelegges Samferdselsdepartementet. Luftfartstilsynet vil uansett tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen, men vil i løpet av høringsperioden be Samferdselsdepartementet vurdere spørsmålet om avgjørelsesinstans i saken.
Når konsesjonen er på plass, må helikopterplassen også få en operativ godkjenning. Dette er krav etter luftfartsloven om teknisk og operativ godkjennelse av helikopterplassen. Godkjenningen kommer i tid etter konsesjonen, og innebærer en ren flysikkerhetsmessig vurdering av landingsplassen ut fra egne forskrifter om utforming. Som del av konsesjonsvurderingen vil Luftfartstilsynet rutinemessig vurdere om det er forhold som tilsier at Oslo helikopterplass, Taraldrud ikke vil oppnå teknisk og operativ godkjenning.
Luftfartstilsynet.no: Høring – søknad om konsesjon
Høringsuttalelser
Det er kommet inn en rekke høringssvar på konsesjonssøknaden:
[wpfilebase tag=list id=44 tpl=data-table-bjorndal pagenav=0 num=-1 sort=’>file_display_name’/]
Reguleringsvedtak med miljøoppfølgingsplan
I reguleringsbestemmelsene, som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedtok 18. august 2017, står det:
«3.1 Miljøoppfølging
Miljøoppfølgingsplanen (vedlegg nr. 15, 19.07.2017), skal legge stil grunn for detaljprosjektering, byggeprosess og driftsfasen.»«3.5 Støy
… Helikoptre skal følge de inn- og utflygingstraseene som følger av konsesjon etter Luftfartsloven. Traseene skal benyttes slik at de gir minst mulig ulempe for omgivelsene.»
«Flytraseer er valgt slik at minst mulig av overflygning skjer over bebygde områder. Når helikopter overflyr bebyggelse i de valgte traseene, vil høyde over bakken kunne redusere støynivåene.
Retningslinjer for bruk av flytraseene utarbeides. Trasé over Grønliåsen skal ikke benyttes mer enn nødvendig.»
«Punktutslipp (søl/lekkasje ved f.eks. påfylling av helikopterdrivstoff) eller diffust utslipp (f.eks. avrenning av oljeforbindelser fra parkeringsplass for biler, helikopterplass, etc.) utgjør en risiko for utslipp til vannmiljø i driftsfasen.»
Konsekvensutredning for helikopterstøy legger til grunn at en stor andel av trafikken mot nord er lagt over ubebodde områder øst for Taraldrud. Det slås fast at dette vil føre til at friluftsområder i Marka vil bli mer utsatt for støy fra helikopteraktivitet.
Navn på landingsplass
Politidirektoratet (POD) har i sin konsesjonssøknad foreslått at landingsplassen skal ha det offisielle navnet «Oslo helikopterplass, Taraldrud». Tidligere har POD også foreslått «Politiets nasjonale beredskapssenter, Taraldrud» som et alternativ på offisielt navn.
Oppegård kommune peker på at helikopterplassen ikke etableres i Oslo, men i Nordre Follo kommune, det nye navnet på sammenslåingen av Ski og Oppegård kommune. Oppegård kommune ber derfor om at helikopterplassen kalles «Nordre Follo helikopterplass, Taraldrud».
Oslo kommune peker også på at valg av offisielt navn på helikopterplass er missvisende.
Etter høringen har Luftfartstilsynet i brev datert 27.04.2018 foreslått at navnet skal være «Taraldrud helikopterplass, beredskapssenteret».
Helikoptertraséer
I forslag til statlig reguleringsplan for beredskapssenteret var det planlagt fire flytraséer, to mot sør og to mot nord.
Når det gjelder bruk av traséene var de opprinnelig estimert til følgende:
| Trasé | Landinger | Avganger |
|---|---|---|
| Nord A (nord-vest, Grønliåsen) | 30 % | 30 % |
| Nord B (nord-øst, Stensrud) | 60 % | 55 % |
| Sør A (rett sør/sør-øst, Assuren) | 10 % | 10 % |
| Sør B (sør-vest, Sagstuen) | 0 % | 5 % |
I konsekvensutredningen legges det opp til at nordlig retning er foretrukket når det er lite vind og stille. Det legges til grunn at traséen Nord B skal foretrekkes for å begrense støybelastningen, men det er i akkurat dette området som Oslo kommune har planlagt den nye «bydelen» Gjersrud-Stensrud med 25.000 beboere. Utbyggingen av Gjersrud-Stensrud er ikke nevnt i noen av konsekvensutredningene for beredskapssenteret, så det er vanskelig å vurdere hvordan Justis- og beredskapssenteret har vurdert denne konflikten.
Det er uklart om trafikken via helikoptertrasé Nord B også må begrenses når utbyggingen tar til, eller om beredskapssenteret og helikoptertraséene gjør at det blir mindre interessant for de profesjonelle utbyggerne å i det hele tatt starte en slik utbygging som Oslo kommune legger opp til.
I reguleringsbestemmelsene slås det fast i 3.5 Støy:
«Helikoptre skal følge de inn- og utflygingstraseene som følger av konsesjon etter Luftfartsloven. Traseene skal benyttes slik at de gir minst mulig ulempe for omgivelsene.»
Planvedtaket gjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. august 2017 slår fast:
«Inn- og utflygningstraseer for helikoptre vil i hovedsak bli regulert gjennom egen konsesjon etter luftfartsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har likevel tatt inn en ny reguleringsbestemmelse som forutsetter at flyvninger skal gjennomføres slik at de medfører minst mulig ulempe for omgivelsene. Bestemmelsen vil være førende når det som del av støyoppfølgingsplanen skal utarbeides retningslinjer for bruk av de konsesjonsgitte flytraseene. Traseen over Grønliåsen skal ikke benyttes mer enn nødvendig.»
- Trasé Nord A kan ikke benyttes i like stor grad som konsekvensutredningen for helikopterstøy la opp til. Den vil sannsynligvis bare benyttes under hasteoppdrag.
Den traséen som var ment å bli mest benyttet er Nord B. Denne går altså over Gjersrud-Stensrud og det området der Oslo kommune planlegger å bygge 10.000 nye boliger med 25.000 bosatte.
Hvis helikoptertrafikken for trasé B legges lenger mot sør-øst, vil Siggerud sentrumsområde i Ski bli sterkere berørt av støy.
Trasé Nord B som i konsekvensutredningen blir den som får mest trafikk, er derfor ikke nødvendigvis den beste løsningen for å unngå støykonflikt med bebyggelse.
- For at reguleringsbestemmelser og planvedtak skal kunne oppfylles, vil trase Nord B ikke kunne benyttes i den grad konsekvensutredningen foreslår, når utbygging av Gjersrud-Stensrud starter opp. Da vil mye av trafikken måtte dirigeres sørover via trasé Sør A og Sør B, i stedet for mot nord. Dette vil føre til økt støy for befolkningen i den nye Nordre Follo kommune.
Utvalgte høringsuttalelser
Flere høringsuttalelser mener en helikopterplass ved beredskapssenteret ikke oppfyller konsesjonsforskriftens miljøkrav: Allmenne hensyn tilsier at Taraldrud ikke er egnet som helikopterplass. Flere peker på lovbrudd med hensyn til plan- og bygningsloven i behandling av den statlige reguleringsplanen og at det er viktig at konsesjonssøknaden selvstendig forholder seg til kravene i behandlingene av en slik søknad.
Alle kommunene, og også andre høringsuttalelser, er opptatt av helikoptertraséene. Flere stiller som forutsetning at Luftfartstilsynet fastsetter flytraséene i forbindelse med konsesjonen.
Alle kommunene har uttalelser der de forsøker å verne sine beboere for støyplager, men det vil kunne få konsekvenser for de andre kommunene…
Oppegård kommune stiller følgende krav til Luftfartstilsynet:
«1. Oppegård kommune stiller som krav om at Luftfartstilsynet i konsesjonen fastsetter flytraseene for helikopterplassen på Taraldrud, og at dette gjøres i tråd med forutsetningene i planbeskrivelsen og støyberegningene som følger reguleringsplanen.
2. Konsesjonens begrensinger om normaltrafikk på 28 flybevegelser pr uke og maksimum 1125 i løpet av en tolv måneders periode, er et viktig vilkår som vil bidra til forutsigbarhet for
omgivelsene.
3. Helikopterplassen etableres ikke i Oslo, men i Nordre Follo kommune. Det blir derfor feil å gi den et navn som inneholder Oslo. Oppegård kommune ber om at plassen kalles Nordre Follo helikopterplass.»
Oppegård kommune ber om maksimum 1.125 flybevegelser i løpet av et år, men konsesjonssøknaden er på det doble, 2.250 flybevegelser.
Konsekvensutredningen legger til grunn at 90 % av trafikken ved basen vil foregå mot nord, i retning Oslo sentrum.
- I og med at traséene Nord A (og Nord B) ikke kan benyttes i like stor grad som de utarbeidede støyberegningene, er forutsetningene i planbeskrivelsen i praksis så endret at Oppegård sitt krav ikke kan tilfredstilles med nåværende søknad om konsesjon.
Oppegård kommune presiserer at normaltrafikk på 28 flybevegelser per uke og maksimum 1125 bevegelser i løpet av et år, er et viktig vilkår for å kunne sikre forutsigbarhet for omgivelsene.
Ski kommune skriver følgende:
«1. Ski kommune anbefaler at flytraseene fastsettes som en del av konsesjonen.
2. Ski kommune ber derfor om at helikoptertrasé Nord B flyttes nordover og følger over Assurdalen slik at avstanden til Siggerud sentrumsområde blir lenger.»«Det er i planbeskrivelsen til reguleringsplanen vist hvor flytraseene ved senteret skal ligge, men en planbeskrivelse er ikke juridisk bindende. Valg av flytraseer er et helt sentralt element i støyberegninger for flystøy. Endring av flytraseer vil også endre støyutbredelsen betydelig. Det er derfor viktig at flytraseene blir så forutsigbare som mulig.»
«I departementets vedtaksbrev av 18.08.17 er det forutsatt at endelige traseer skal fastsettes i konsesjon etter luftfartsloven. I Luftfartstilsynets utkast til konsesjon er det foreløpig bare lagt til grunn at utarbeidelse av inn- og utflygingstraseer skal overlates til konsesjonshaver (Politidirektoratet), og at dette skal gjennomføres som ledd i miljøoppfølgingsprogrammet i medhold av kommunal- og moderniseringsdepartementets planvedtak, og den tilhørende miljøoppfølingsplanen. Begrunnelsen for dette er i følge Luftfartstilsynet at traseene bør utarbeides i tett dialog mellom Politidirektoratet og lokale myndigheter.
Rådmannens vurdering er at denne delen av konsesjonen er for uklar. Med dette forslaget vil utarbeidelse av flytraseer skyves frem i tid, og ansvaret for gjennomføring legges på Politidirektoratet. Det er heller ikke sagt noe om hvordan flytraseene skal fastsettes, og det gis ikke tilstrekkelig med bindende føringer for hvordan dette skal gjøres. En erfaring fra planprosessen er at det var vanskelig å få klarhet i hva som ville bli det fremtidige omfanget av helikoptertjenesten på Taraldrud. Ved flere tilfeller ble det også gitt motstridende informasjon fra ulike aktører. På bakgrunn av dette mener rådmannen at Ski kommune bør be om at Luftfartstilsynet fastsetter flytraseene som en del av konsesjonen, fordi dette vil gi best forutsigbarhet for berørte innbyggere.»
Helseetaten i Oslo skriver:
Oslo kommune ber om at inn- og utflygingstraséer gjøres i samarbeid med lokale myndigheter som del av miljøoppfølgingen av beredskapssenteret. Helseetaten savner en grundig gjennomgang av mulige traséer, hvilke alternativer som er mulige, samt hvilke alternativer som er forkastet.
Helseetaten er opptatt av den totale støybelastningen for befolkningen:
«Selv om boligområdene vil ligge utenfor gul sone i T-1442/2016 for helikopterstøy isolert sett, kan det tenkes at totalbelastningen av støyen fra helikoptertrafikk, skyting og eksplosjoner på beredskapsområdet og veitrafikk fra E6 vil kunne gjøre at flere boliger blir liggende i gul sone for sumstøyen fra disse kildene. Dette vil i så fall bety at beboerne i dette området kan få en for høy støybelastning.
Før videre arbeid med konsesjonen, bør det utarbeides et sumstøykart som viser den totale støybelastningen for boligområdene som nevnt, samt at det bør foreligge en grundig vurdering av andre traséer.
Vi savner også en vurdering av om f.eks. brattere inn- og utflyvning kan gi mindre støybelastning i området. Det bør fremgå tydelig av konsesjonen hvordan dette skal utføres, samt andre krav som stilles for å holde et lavest mulig støynivå.»
Helseetaten etterlyser også det restriksjonskart for helikopterplass som skulle ettersendes søknaden:
«Det er også nevnt at Politiet vil ettersende et restriksjonskart for helikopterplass. Vi vet ikke hva et slikt kart viser, hva det kan brukes til og om det kan ha noen betydning for våre vurderinger. Dette bør foreligge før videre behandling av saken.»
Oslo kommune har et spesielt selvstendig juridisk forskrift for å begrense støy. Støyforskrift for Oslo har for eksempel definert perioden 23:00 – 01:00 som «stilleperiode» der det ikke skal være støy i boligområder som kan forstyrre vanlig innsovningsfase.
Østfold fylkeskommune (Rygge beredskapssenter) mener at politiets helikopterberedskap kan løses med en enkel landingsplass (helipad) på Taraldrud. De peker på betydelige fordeler for både politiet, justissektoren, Forsvaret og nærmiljøet rundt Taraldrud, hvis hjemmebase og treningsbase for politihelikoptrene flytter til Rygge. De registrerer at øving med helikopter ikke skal gjennomføres på Taraldrud.
«På Rygge vil politihelikoptrene kunne bli en del av et større helikopterfaglig miljø både operativt og teknisk. På Rygge har justissektoren et redningshelikopter på 15 minutters beredskap for Hovedredningssentralen. Tjenesten utføres av Luftforsvaret. To Bell 412SP-helikopter står på en times beredskap for Beredskapstroppen og Forsvarets Spesialkommando. l tillegg er Luftforsvarets ledelse med blant annet flytryggingsinspektøren lokalisert på Rygge.
Et felles miljø øker flysikkerheten, øker profesjonaliteten og sikrer gjensidig forståelse for hverandres kapasiteter og prosedyrer. Et større helikopterfaglig miljø på Rygge danner grunnlag for felles opplæring og luftoperasjoner som vil fremme effektivitet og sikkerhet i lufta.»
Østfold fylkeskommune avslutter med følgende konklusjon:
«Både økonomiske, operative, sikkerhetsmessige og samfunnsmessige hensyn tilsier at Rygge bør vurderes etablert som permanent hjemmebase og treningsbase for politiets helikopter tjeneste. Beredskapen på Taraldrud kan ivaretas fra en helipad på linje med løsninger man finner på sykehusene.
Østfold fylkeskommune mener at det er en bedre løsning å benytte Rygge som hovedlokasjon for politihelikoptertjenesten. Et viktig argument er knyttet til flysikkerhet og mulighetene for synergier med det eksisterende helikoptermiljøet på Rygge.»
Helikopterfellesskap på Rygge
(Illustrasjon: Rygge beredskapssenter)
Rygge beredskapssenter har tidligere sagt at de mener det kan spares store summer ved å samlokalisere på Rygge. Der er det allerede anlegg for drivstoff, rullebane, tekniske rom og hangar kan legges sammen med planlagt hangar for redningshelikoptre.
Dette er en konklusjoner som mange har vært enige i, men som prosjektgruppen for beredskapssenteret ikke i særlig grad har vært villig til å lytte til.
- I og med at konsesjonen for helikopterplassen på Taraldrud er rettslig sett uavhengig av den statlige reguleringsplanen, har Luftfartstilsynet og Politidirektoratet et særskilt ansvar for å utarbeide skikkelige konsekvensutredninger og bestemmelser som utfyller mangler og svakheter i reguleringsplanen.
Kraftledninger og bruk av droner
I høringssvar fra Statnett 31.10.2017 pekes det på at de har en 420 kV kraftledning som går gjennom planområdet. De opplyser videre at de vil benytte automatiske droner for inspeksjon, drift og vedlikeholdsarbeid.
Bjørndal på nett peker i sitt høringssvar på at Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statsnett, Hafslund nett, Ruter og Statens vegvesen ikke har vært med i ROS-analysen som er lagt ved høringssøknaden. ROS-analysen er derfor av liten verdi for konsesjonssøknaden.
I kart med sikkerhetssoner som følger med konsesjonssøknaden vises det at den går helt inntil kraftledningen:
Inn- og utflygingsflater helikopter
(Illustrasjon: COWI nordic)
Restriksjonskart, utarbeidet av Avinor Flysikring AS, forelå ikke ved innsending av konsesjonssøknaden. Derfor har Statnett utarbeidet egen rapport som viser at sikkerhetssonene for helikopterplassen og kraftledningene vil overlappe.
Sikkerhetssone for kraftlinje og droneaktivitet
(Illustrasjon: Statnett/Airwatch)
Rapporten til Statnett peker på mulige konflikter:
«Ut fra situasjonskartet antar vi at området for potensiell konflikt langs linjen (der nødvendig sikkerhetsavstand er medtatt) vil være 600m på hver side av senterpunktet av FATO, altså 1200m totallengde.
Utenfor denne avstanden antas det at innkommende og utgående helikoptertrafikk vil foregå i en slik høyde at konflikt unngås.
Når dronene kommer i drift, vil disse operere i området i følgende tilfeller:
- Periodisk inspeksjon, der dronen vil fly langs linjen minst én gang pr. år. Slike operasjoner har god forutsigbarhet og aktivitet kan varsles via AIS/NOTAM.
- Preventive og hendelsesstyrte inspeksjoner tilsier at inspeksjon vil være nødvendig. Implisitt i denne typen operasjoner ligger at det ikke vil være mulig å planlegge slike inspeksjoner merenn få timer frem i tid. Fordi AIS/NOTAM har for lang varslingstid, vil denne tjenesten sannsynligvis ikke være egnet til dette formålet.»
Statnett konkluderer:
«Vi antar at bruk av automatiske droner langs kraftlinjer ikke var påtenkt under planleggingen av inn- og utflygingstraséene til PNBS.
Vi ønsker derfor gjennom denne rapporten å ha informert om og belyst de operative utfordringer som kan være tilstede, i forhold til Statnett sin bruk av droner.
Vi anbefaler derfor av sikkerhetsmessige årsaker å ta hensyn til droneaktiviteten som tidvis vil pågå i nærheten av kraftlinjen, evt. ved å legge inn nødvendig sikkerhetsavstand og etablere prosedyrer og grenseflate mot PNBS.»
En konsesjon kan ikke godkjennes uten at det er etablert gode prosedyrer som hindrer kollisjon mellom helikopter fra beredskapssenteret og drone eller helikopter fra Statnett.
Høringssvaret fra Statnett peker på svakheter i både ROS-analyse og vedtak av statlig reguleringsplan av beredskapssenteret. Dette er forhold som vanligvis burde ha vært avklart tidlig i en planprosess.
Kommentarer fra Bjørndal på nett
Både [wpfilebase tag=fileurl id=356 linktext=Bjørndal boligsammenslutning/] og [wpfilebase tag=fileurl id=356 linktext=’ Bjørndal på nett’ /] har sendt inn høringsinnspill.
I tillegg sendte Bjørndal på nett et [wpfilebase tag=fileurl id=427 linktext=’brev til Samferdselsdepartementet 10.07.2018′ /] der vi peker på at vi mener det foreliggende forslag til konsesjon vil stride mot den statlige reguleringsplanen.
I brevet slår Sven Brun fra Bjørndal på nett fast at han mener søknaden om konsesjon for helikopterplass ikke kan godkjennes slik den foreligger nå. Manglene kan oppsummeres i to punkter
I. Forholdet til den statlige reguleringsplanen og hvordan fastsetting av flytraséene skal foregå
II. Mangler/svakheter i konsekvensutredningen, særlig med hensyn til kartlegging av konsekvenser av støy
Brevet ber Samferdselsdepartementet vurdere og besvare følgende punkter
- Er Samferdselsdepartementet enig i min vurdering om at foreliggende forslag til konsesjon strider mot bestemmelsene i den statlige reguleringsplanen for beredskapssenteret?
- Hvordan vil Samferdselsdepartementet kunne sikre at det blir fastlagt inn- og utflygingstraséer som ikke kommer i konflikt med for eksempel grenseverdier for innendørs støy og folkehelseloven, dersom konsesjon gis før traséer er bestemt og før det er gjort en grundigere støykartlegging av de valgte traséer?
- Hvordan vurderer Samferdselsdepartementet den manglende konsekvensutredning for Oslo-marka i henhold til Tabell 2 i retningslinje T-1442 og anbefalingene definert i veilederen M-128 om hensyn til Markaloven og automatisk områdekategori grønn sone (stille områder). Har dere vært i kontakt med Klima- og miljødepartementet (KLD) med hensyn på om dette er et brudd på utredningsplikten?
- Vil Taraldrud helikopterplass kunne medføre konsekvenser for vedtatt Gjersrud-Stensrud-utbygging i Oslo (omfang, utforming eller byggteknisk)? Jfr. «hensynet til regional utvikling og bosetting» i forskrift om konsesjon. Hvorfor er støysituasjonen til disse potensielt 25.000 nye beboere utelatt i konsekvensutredninger?
- Har Samferdselsdepartementet gjort noen vurdering av konsekvenser for at konsekvensutredningen ikke har fulgt anbefalingene i veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128/2014? Har konsekvensutredningen i tilstrekkelig grad fulgt krav og råd i forurensningsforskrift, folkehelselov og andre bestemmelser? Er det gjort en tilstrekkelig utredning og vurdering av fordelene opp mot ulempene ved å etablere en helikopterlandingsplass i ett av Norges tettest befolkede områder?