16-årige Ingvild Hardal fra Bjørndal får ofte spørsmålet «Hvordan er det å bo et sted med så mange utlendinger?» Jeg kommer fra Oslo Øst, og jeg må si det er morsomt at folk spør. Særlig når folk ser på meg med skeptiske, eller nysgjerrige blikk. Jeg liker det spesielt når jeg ser hvordan de fordomsfulle øynene endrer seg i det jeg begynner å fortelle. Dette er starten på Ingvilds innlegg på Si;D i Aftenposten i dag.
Flerkulturell oppvekst
Jeg har alltid gått på en flerkulturell skole. På barneskolen hadde vi nesten tjue ulike nasjonaliteter i klassen; Norge, Pakistan, Kosovo, India, Italia, Canada, Portugal, Somalia og Afghanistan er bare noen av de som var representert. Vi lærte mye av hverandre, og jeg kan i dag like mye om kristendommen som jeg kan om islam og hinduismen. Er det ikke fint?
Vi lærer mye av hverandre, og vi lytter og diskuterer.
For ikke å snakke om alle bursdagene jeg var i. For eksempel den gangen jeg feiret bursdagen til en venn med indiske foreldre, eller den gangen jeg fikk servert afghansk mat. Tenk på det. Som syvåring. Kult, ikke sant?
Lærer av hverandre
Skolen jeg går på nå er også flerkulturell. Klassen min representerer kulturer fra hele verden, og RLE-timene er innholdsrike og spennende. Vi lærer fremdeles mye av hverandre, og vi lytter og diskuterer.
Jeg vil for eksempel alltid huske RLE-timen hvor den smarteste jenta i klassen holdt et foredrag om kvinnens ståsted i islam. Hvis det hadde vært opp til meg, ville hun holdt foredraget for alle de fordomsfulle menneskene rundt om i landet. Folk ville lært så mye. Jenta er fra Somalia, og en person du kommer til å høre om i fremtiden. En person som vil endre folks syn på verden – og menneskene i den.
Jeg vil også nevne det fantastiske synet av en klassekamerat som har foreldre fra Etiopia. Når klassen var på tur til Galdhøpiggen kom han opp som nummer to. Tøft, ikke sant?
Fordommer forsvinner
Klassen min kryr av engasjerte elever. Nabolaget mitt består av folk fra hele verden, og jeg har venner med familie fra de kuleste steder. Jeg har en lærer fra Marokko, som var den eneste mørke i klassen på universitetet som studerte nordisk. Imponerende?
Klassen min kryr av engasjerte elever.
Jeg gleder meg til å begynne på videregående, men jeg gruer meg litt til å slutte i en klasse med så mange kulturer. Du aner ikke hvor lærerikt det er. Ikke før du har opplevd det. Hvis vi hadde satt alle de fordomsfulle menneskene i landet vårt i min gamle barneskoleklasse, er jeg sikker på at mange av fordommene hadde forsvunnet. Kanskje alle sammen.
Nå håper jeg at du har fått svar på spørsmålet ditt. Du vil sikkert få et annet svar hvis du spør noen andre, men dette er mitt. Så, hvordan er det å vokse opp på et sted med så mange etnisk norske?
Les innlegget i Aftenposten her
Legg inn en kommentar