Politiets beredskapssenter på Taraldrud – fra infomøte

Det var anslagsvis 50 personer til stede og herunder flere fra redaksjonen til Bjorndal.no da planene for Politiets nasjonale beredskapssenter («Beredskapssenteret») ble presentert på Bjørnholt skole tirsdag 23. mai 2017.
Her er en oppsummering av noe av det som ble presentert. Det er også tatt med noe av det som står i de omfattende plandokumentene siden det er informasjon der som ikke kom fram på møtet, men som er viktig for å forstå hva som skal skje på Taraldrud.

Beredskapssenteret er planlagt lagt til Taraldrud gård, ca 700 meter fra Bjørndal og vil sterkt berøre de 8 000 innbyggerne på Bjørndal, i tillegg til en del av befolkningen vest for anlegget, i Oppegård kommune.

Planforslaget for Beredskapssenteret er sendt ut til høring i perioden 11. mai til 22. juni 2017.

Det er viktig at alle på Bjørndal (og andre som blir berørte) setter seg inn i saken og gir sine kommentarer til planforslaget innen høringsfristen 22. juni.

Bearbeidingen av planforslaget vil foregå i sommer og i følge tidsplanen vil det endelige planvedtaket være ferdig i løpet av 2017.

Vi har mottatt kopi av de presentasjonene som ble holdt 11. mai (noen av filene er forholdsvis store):

[wpfilebase tag=list id=35 tpl=data-table-bjorndal pagenav=0 num=-1 /]

Planene for Beredskapssenteret er gjort til en statlig plan, ikke kommunal, noe som skyldes at tiltaket er av overordnet nasjonal betydning og berører flere kommuner.

Tidsrammene er stramme. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at planene kan Stortingsbehandles i desember 2017 slik at byggestart blir alt i 2018. Justis- og beredskapsdepartementet håper at anlegget kan være operativt i løpet av 2020-2021.

Plandokumenter og høringssvar

Det er mulig å lese mer om planene for Politiets nasjonale beredskapssenter på sidene til regjeringen:

https://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/

Plandokumenter og høringssvar finner dere her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/pnb/id2552260/

Dere kan sende høringssvar via følgende lenke:
https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2552260/

Det er også laget en egen underskriftskampanje mot Beredskapssenteret:
http://www.underskrift.no/vis/6679

Valg av lokasjon Taraldrud

Planene for et beredskapssenter er ikke nye og det har vært lansert mange forskjellige forslag til plassering opp gjennom årene.

Taraldrud er valgt på grunn av nærheten til Oslo sentrum og Gardermoen, gode flyoperatve forhold (lite tåke) og fleksibilitet med tanke på senere utvidelser taler for denne lokalisasjonen. I tillegg mener Justisdepartementet at avstanden til bebyggelsen er god nok, noe flere av de fremmøtte var uenig i.

Helikopter

Ca 150 personer vil daglig ha sin arbeidsplass ved senteret. Det er planer om å utplassere tre helikoptre, men er laget plass til at de kan ha inntil fem helikoptre stasjonert på Taraldrud.

Basert på dagens erfaringer med politihelikopteret er det anslått ca 2 250 helikopterbevegelser (lettinger og landinger) per år, hvor om lag halvparten vil være om dagen, en fjerdedel om kvelden og en fjerdedel om natten.

Helikoptrene skal  etter planen følge fire ulike traseer, hvor det er forventet at to mot nord vil bli mest brukt. Den ene av disse går mot Grønliåsen langs idrettsanlegget vårt og den andre mot Stensrudtjern.

For de spesielt interesserte er det laget en egen underside om helikoptertrafikk og hva slags konsekvenser det kan få for Bjørndal:
https://www.bjorndal.no/stoyvurdering-helikopter/

Det er planer om å lage flere sider senere, som i detalj vil omhandle planene for Beredskapssenteret.

Høringsforslaget har et eget vedlegg som omhandler støy fra helikopter: «Konsekvensutredning: Helikopterstøy (vedlegg 10)».

Skytebaner

»

Treningsanlegget er planlagt med i alt tre skytebaner: En innendørs skytebane, en 50-meterbane og en kombinert 100- og 200-meterbane. I tillegg er det planlagt et SIBO-anlegg (strid i bebygd område). Dette området av Beredskapssenteret vil ligge nærmest Bjørndal.

Utendørs skytebane for 100 og 200 meter er planlagt anrettet med en skyteretning mot sør til sørøst, det vil si bort fra bebyggelsen på Bjørndal. Utendørs 50 meter skytebane er planlagt anlagt med skyteretninger mot nord-øst til sør-øst.

Det ble opplyst om at det er planlagt støyvoller rundt skytebanene og overbygning på standplass, men at utforming av støyskjermende tiltak skal vurderes nærmere senere. Deler av anlegget vil ikke få overbygg fordi det er viktig at mannskapet får øve i ulike typer vær og vindforhold, og også under ulike lysforhold.

I planforslaget er det angitt at det i løpet av et år vil bli mellom 1 000 til 3 000 skudd med hagle, 500 000 til 1 500 000 skudd med 9 mm pistol, 500 000 til 1 500 000 skudd med automatrifle og 20 000 til 60 000 skudd med rifle. Det er antatt at 2/3 av skuddene vil bli avfyrt utendørs.

Det er altså en rekke forskjellige våpen som kommer til å bli brukt og lagt planer for et basis scenario og et høyt scenario. I basis scenario vil antallet skudd til sammen bli over en million i året og for høyt scenario vil antall skudd ved å summere forslagene kunne bli over tre millioner skudd i året. Dette innebærer mellom 4 000 og 12 000 skudd i døgnet.

Høringsforslaget har et eget vedlegg som omhandler støy fra skytebaner: «Konsekvensutredning: Støy fra skyte- og treningsaktiviteter (vedlegg 11)».

SIBO-anlegg

SIBO-anlegget (strid i bebygd område) består av hus der det kan trenes på operasjoner både innendørs og utendørs. Utformingen er ikke planlagt i detalj ennå, men det er antatt at det blir 8 mindre bygg.

Det er gjort en forutsetning i støyvurderingene av at trening med sprengstoff utendørs vil foregå på skytehuset, på inntrukket fasade mot øst.

«Flashbangs» er designet bl.a. for å forårsake midlertidig døvhet hos fienden. Tidligere benyttede skarpe flashbangs kan ikke benyttes på Taraldrud og det vil i stedet bli brukt mindre støyende Nico treningsbang.

Det benyttes ca 1 000 skarpe granater i året av Beredskapstroppen i dagens nåværende treningsbygg i Rena leir. Det kan være så mye som 20-30 granater på en dag. Politiet ønsker å trene med flere granater og større sprengladninger i løpet av året enn man gjør i dag. I dag er den maksimale sprengladningen som benyttes under trening 135 gram, det er et ønske om å benytte 155 gram, men slike sprengladninger kan ikke benyttes på Taraldrud på grunn av støynivået,.

I løpet av et år er det i planforslaget oppgitt å bli brukt 1 000-2 000 granater (trenings-flashbangs) og 250-500 ladninger med sprengstoff.

Støyplager kan begrenses ved å innføre tidsbegrensninger for støyende aktivitet. Det er laget to alternative forslag til begrensninger der alternativ 2 reflekterer politiets ønske

• I alternativ 1 tillates støy fra skyting og øvelser kun på hverdager (mandag-fredag) kl. 08:00-17:00. I tillegg tillates støy fra skyting og øvelser på to faste ukedager (mandag-torsdag) mellom kl. 17:00-20:00. Overskridelser av grenseverdiene for støy i Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) tillates ikke.
• I alternativ 2 (som er politiets ønske) tillates støy fra skyting og øvelser kun på hverdager (mandag-fredag) kl. 07:00-19:00. I tillegg tillates støy fra skyting og øvelser én fast hverdag (mandag-torsdag) pr. måned mellom kl. 19:00 og 23:00. Støy fra eksplosiver tillates med overskridelser på inntil 10 dB over grenseverdi for maksimalstøy mellom kl. 10:00 og 14:00 inntil tre dager i uken (tirsdag-torsdag). Dette vil medføre at bebyggelse kan bli liggende i gul støysone som følge av støy fra eksplosiver. Ingen bebyggelse blir liggende i rød støysone.

Støy fra skyting og øvelser tillates ikke på lørdager, søndager og helligdager i noen av alternativene.

Informasjon om støy

Det ble oppgitt at støyen vil bli godt hørbar i nærområdet og at skytestøy med rifle og pistol på baner er det som vil avgi mest støy, i følge støyberegningene. Sprengningsøvelser i SIBO vil bli mest merkbart.

Skyte- og sprengningsstøy er impulsive og av en helt annen art enn annen støy, som for eksempel veistøy, og kan derfor ikke sammenlignes.

Det ble gjentatt flere ganger på informasjonsmøtet at det i følge beregninger ikke vil være noen del av bebyggelsen som kommer i såkalt «gul støysone» i følge regelverket T-1442/2016, men enkelte områder vil ligge nære. Hvis vi imidlertid ser på forslag til reguleringsbestemmelsene, så opplyses det at politiet har et ønske om bruk av eksplosiver der det tillates overskridelser på inntil 10 dB over grenseverdi for maksimalstøy tirsdag-torsdag og at bebyggelse kan bli liggende i gul støysone

Støygrenser og definisjon av gul og rød sone er beskrevet i T-1442/2016 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging).

Tilsvarende er det også utarbeidet en veileder til retningslinjene «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) – M-128/2014».

Støykilde	Gul sone	Gul sone lør/søn og helligdager	Gul sone natt (23 – 07)	Rød sone	Rød sone lør/søn og helligdager	Rød sone natt (23 – 07)
Flyplass	Lden 52 dB		L5AS 80 dB	Lden 62 dB		L5AS 90 dB
Skytebaner (T-1442/2016)	Lden 35 dB LAFmaks 65 dB		Aktivitet bør ikke foregå	Lden 45 dB LAFmaks 75 dB		Aktivitet bør ikke foregå
Skytebaner, Oppegård (T-1442/2012)	Lden 30 dB LAImaks 60 dB		Aktivitet bør ikke foregå	Lden 35 dB LAImaks 70 dB		Aktivitet bør ikke foregå

L_den er målinger som skal vise gjennomsnittsstøy gjennom døgnet (day, evening, night). Disse målingene fanger ikke opp at støyen kan være ugjevnt fordelt over døgnet og ha perioder som er spesielt støyende.
L_AFmaks, L_AImaks og L_5AS er støygrenser for maksimalnivå som, med sine forskjellige måter å måle på, forsøker å fange opp støytoppene i en varierende støy. Måling av maksimalt støynivå er særlig viktig som beskyttelse mot søvnforstyrrelser (oppvåkning), men dessverre har retningslinjene ikke definert noen slike grenser for flyplass (helikoptertrafikk).

Regelverket for støy fra skytebaner ble endret i desember 2016. Undertegnede sa på møtet at endringene skyldes tilpasning til EU, noe som viser seg at ikke stemmer. Det korrekte er at regelverket anses å være for strenge da de båndlegger areal og hindrer skyteaktivitet. Beklager feilinformasjonen på dette punktet.

Norsk forening mot støy var i mot at regelverket ble endret i 2016. De mente at forslaget var svakt faglig begrunnet, med mangelfull forskningsbasert dokumentasjon om risikoen for negative helse- og miljøkonsekvenser.

Oppegård har nedfelt de gamle støygrensene i sin kommuneplan, så derfor er det det regelverket T-1442/2014 som gjelder for området i Oppegård. Dessverre er ikke vi i Oslo like heldig stilt, men vi har Støyforskriften som vi omtaler senere.

Utgangspunktet for inndeling i disse sonene er at de områdene som er innenfor rød sone ikke er egnet til boliger, skoler og barnehager.

Innenfor gul sone kan det være nødvendig med avbøtende tiltak for å få tilfredsstillende støyforhold. Slike avbøtende tiltak kan være lokale støygjerder, utskifting av vinduer, bedre ventilasjonsmetode slik at lufting via vindu ikke skal bli like viktig, isolering av vegger/tak og innglassing eller annen støyskjerming av uteplass.

Det kan også være viktig for befolkningen å ha såkalte grønn sone (stille områder) som er egnet for friluftsliv, rekreasjon og opphold.

Veileder for retningslinjene – M-128/2014 skriver på side 39 om plagegrad:

I nærheten av gul sone kan så mye som 15 % av befolkningen være sterkt plaget. Gjennomsnittlig plagegrad for de fleste kildene ligger rundt 15-20 % ved nedre grense til gul sone (anbefalt ekvivalentnivå). Det er likevel stor forskjell på støy og hvordan den oppleves og flystøy og skytestøy oppleves som mer plagende enn støy fra f.eks. tog.

På sidene til Miljødirektoratet, http://www.miljostatus.no/ kan vi lese videre om at støy kan gi helseplager:

Støy er en stressfaktor som virker sammen med andre miljøforhold. Kronisk syke kan ha mer behov for ro. Noen barn og ungdom lar seg lettere distrahere av helikoptertrafikk og annen støy, slik at dette kan gå ut over skole- og leksearbeid. Bakgrunnsstøynivået i et klasserom bør ikke overstige et nivå på 35 dB, midlet over undervisningstiden.

Søvnforstyrrelser på grunn av støy innebærer vekking, forsinket innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfaser. Syke, eldre, personer med søvnvansker og skiftarbeidere regnes som spesielt følsomme for søvnforstyrrelser.  Personer som oppgir å være generelt følsomme for støy, påvirkes mer av støy når de sover enn andre.

Ikke-viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner kan også skje, selv om personen selv ikke mener å være plaget av støy.

Påvirkning på friluftsområder

I løpet av de første informasjonsmøtene som ble holdt i Ski og Oppegård (ikke i Oslo!), kom det fram at friluftsområdene rundt Taraldrud er svært viktige for store befolkningsgrupper.
Som følge av innspill, vil det ikke lenger planlegges tiltak på østsiden av E6 og vegetasjonen vil bli bevart.

Den eksisterende broen over E6 ved Taraldrud vil bli stengt for befolkningen og i stedet gjøres om til en utrykningsvei bak Statens vegvesen sin kontrollstasjon og ut på E6. Det vil bli etablert en friluftskorridor og friluftsbro slik at tilgangen fra Oppegård til Sør-marka blir ivaretatt.

Det legges vekt på å ivareta Snipetjern, men anlegget vil være synlig og støy vil kunne være forstyrrende for turgåere i området.

Hele området vil være sikret med gjerde og det vil gå en inspeksjonsvei på innsiden av dette gjerdet. Videre blir det restriksjoner på trening, både type og tid for å forsøke å ivareta omgivelsene.

Støyprognosene for helikopter viser at de stille områdene («grønn sone»), som finnes ca en km øst fra E6, vil oppleve at støy fra helikopter blir tydelig hørbar – og enkelte ganger oppleves som påtrengende. Støyen vil imidlertid bare pågå i perioder på 2-3 minutter.

I områder nær E6 vil bilstøy være så pass dominerende at det ikke kan betegnes som stille område i henhold til definisjonen i retningslinjene T-1442/2016.

Inntrykk fra spørsmålsrunden

Etter presentasjonene, var det mulighet til å stille spørsmål til de forskjellige fagpersonene.

Det ble bl.a. stilt spørsmål ved om politiet har behov for å øve på en 200 meters skytebane og drive med sprengning, og om slike øvelser er nødvendige på Taraldrud. Er det mulig å benytte Forsvarets anlegg?

Et spørsmål som ikke ble særlig behandlet på informasjonsmøtet, var sikkerheten. Det har nylig vært en sak der et skudd fra et hus som lå 2 kilometer fra en skytebane, ble gjennomboret av et skudd. Det var bare flaks at noen ikke ble skadet. Med tanke på alle vådeskuddene som har vært i politiet -kan det være fare for at skudd kan havne på avveie og treffe mennesker i nærområdet?
https://www.nrk.no/hordaland/kule-gjekk-tvers-gjennom-huset-til-annie-1.13530936

Erfaringer fra skytebanen i Prinsdal

Flere i salen, og bl.a. en beboer i Åslandveien, kommenterte at de hadde vært plaget av skytebanen i Prinsdal som nå er nedlagt. Det til tross for at boligen lå over to kilometer fra skytebanen og det var naturlige «støyvoller» i mellom i form av både Grønliåsen og platået på Beveråsen.
Følgende tall vil kanskje illustrere situasjonen med de «naturlige støyvollene»

• Prinsdal skytebane (nedlagt), ca 130 meter over havet
• Grønliåsen, ca 220 meter over havet ved aktuelt område («støyskjerm» for omtalte bolig)
• Beverkollen, ca 190 meter over havet
• Topp ved Beveråsen, ca 205 meter over havet
• Bolig i Åslandveien, ca 200 meter over havet

Begrunnelsen for nedleggelsen var at støyen fra banen ikke var forenelig med bebyggelsen rundt, og dette selv om skytebanen lå der først.

Boliger i 2 km avstand fra den gamle skytebanen på Prinsdalen, som opplevde plager fra denne, får nå et anlegg bare 900 meter unna – der de planlegger å fyre av mellom en og tre millioner skudd i året!

• Hvordan kan de som står bak planene for Beredskapssenteret overse erfaringer og vurderinger av faktisk støy fra skytebanen i Prinsdal?
  

Erfaringene fra skytebanen i Prinsdal burde vært omtalt i plandokumentene, slik at belastningen ved å legge Politiets beredskapssenter til Taraldrud ble bedre synliggjort.

De nærmeste boligene på Bjørndal er 700 meter fra de planlagte skytebanene og flere geografiske forhold får innvirkning på støyplagen

Beredskapssenteret vil være plassert i et terreng ca 132 – 150 meter over havet. Helikopterplassen er planlagt ca 150 meter over havet.

Alle deler av beredskapssenteret vil ligge langt lavere i terrenget enn mesteparten av bebyggelsen på Bjørndal. Terrenget har ingen naturlig støybegrensning i form av voller mellom Taraldrud og Bjørndal. De nærmeste boligene på Bjørndal ligger på en kolle 190-200 meter over havet. Disse vil nærmest kunne se ned på beredskapsanlegget.

Vi kan ikke se at det vil være mulig å bygge støyvoller som skjermer hele øvingsområdet på Taraldrud mot at støy skal forplante seg til Beveråsen og andre høytliggende boliger på Bjørndal, selv med de 10 meter høye støyvoller ved anlegget som er skissert i plandokumentene.

Planbeskrivelsen har markert den sydligste delen av Bjørndal som et område der det kan forventes at beredskapssenteret vil være eksponert (side 66). Planbeskrivelsen har et bilde av en turvei på Bjørndal, men har «glemt» å nevne at den sydligste bebyggelsen, som ligger enda høyere i terrenget, også er et område der beredskapssenteret vil være eksponert.

Gamle utredninger om skytebaner

I møtet ble det gjort oppmerksom på at det hadde vært gjort utredninger om flere skytebaner i nærheten av Bjørndal tidligere. Årsaken til at den vedtatte Åsland skytebane ble besluttet lagt i fjell, var at andre alternativer som ble vurdert (f.eks. Åsland, Myrer, Maurtu og ved Klemetsrud kirke) viste at støyvurderingene konkluderte med at områdene ikke var egnet, både fordi de lå for nærme bebyggelse og turområder og  fordi det ikke var mulig å lage en tilstrekkelig støydempet skytebane.

Den vedtatte Åsland skytebane i fjell ble vedtatt som en fjellhall nettopp fordi andre løsninger ikke var akseptable for omgivelsene.

I forkant av valg av Åsland skytebane i fjell ble det gjort lagt fram en rekke bilag til saken og konkluderer bl.a. med:

«Som det fremgår av konklusjonen i rapporten, har det vært en utfordring å komme frem til en omforent løsning. Som det også ble poengtert i forrige sak, blir man fort stilt overfor en situasjon hvor hensynet til boliger og beboere i sine hjem må vurderes opp mot hensynet til marka, friluftsinteresser og innbyggerens opplevelser når de beveger seg i friluftsområder. Etter hvert som vi har kommet videre i arbeidet har vi også konkludert med at det er vanskelig å legge skyteaktiviteten til eksisterendende skytebaner i Oslo og omliggende kommuner.

Vi har også konkludert med at jo mer man jobber med saken jo flere forhold dukker opp som må tas hensyn til.»

[wpfilebase tag=fileurl id=173 linktext=’Oslo kommune, Kultur- og idrettsetaten – Rapport 25.04.2006′ /]

Et alternativ for utendørs skytebane på Åsland konkluderte med at en rekke boliger kom innenfor gul sone og noen innenfor rød sone. Det var ingen støyskjermende tiltak som kunne gi tilfredsstillende forhold.

Et alternativ for skytebane ved Myrer konkluderte med at støysonene vil strekke seg et godt stykke inn i Ski kommune. Turveier og rekreasjonsområder ville fått høye støynivåer

• Hvordan kan de som står bak planene for Beredskapssenteret bare overse de utredninger og vurderinger som er blitt gjort i forbindelse med andre planer for skytebane i nærheten, som utredningene før Åsland skytebane i fjell ble besluttet?

Erfaringer med Follobanen og riggområdet på Åsland

Erfaringene fra byggingen av Follobanen og riggområdet på Åsland ble også trukket fram på informasjonsmøtet.

Bane NOR (Jernbaneverket) informerte ved en anledning om at sprengningsarbeidet skulle være slutt en viss dato. Da noen likevel våknet av sprengningene, viste det seg at de hadde gått i gang med å sprenge en annen tunell som medførte enda flere netter med støy og avbrutt søvn.
Bane NOR argumenterte også ved en anledning om nå skulle den støyende virksomheten være så langt unna at den ikke skulle være hørbar. Likevel var den noen som våknet om natten av sprengningene.

Riggområdet på Åsland har ført til at en rekke boliger har fått byttet ut vinduer, fått balansert ventilasjon, isolering av tak og andre lokale støyavbøtende tiltak.

Konflikt med bilister på E6?

Et spørsmål som er blitt omtalt i NRK er bekymringene om virksomheten vil kunne forstyrre trafikken på E6. Dette spørsmålet ble også stilt på møtet.

I hvilken grad vil støy fra beredskapssenteret kunne medføre farlige situasjoner og ulykker på E6? Hvordan vil bekymringene fra Statens Vegvesen bli håndtert?

Hvordan bilister skal bli varslet om skremmende støy, er ikke beskrevet ennå, men Statens Vegvesen er klar på at bilistene må varsles på en god måte.

Artikkelen fra NRK kan sees, sammen med andre artikler om beredskapssenter, på følgende lenke:

https://www.nrk.no/emne/politiets-beredskapssenter–1.11368103

Forskrift om begrensning av støy for Oslo

Et av de spørsmålene som undertegnede hadde, men som det ikke ble tid til å stille, var forholdet til Oslo sin Støyforskrift.

Oslo har sin egen Forskrift om begrensning av støy i Oslo kommune («Støyforskriften») som er publisert på Lovdata og som er juridisk bindene. Dette i motsetning til T-1442/2016 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) som bare er anbefalinger og der anbefalingene må gjøres juridisk bindene i for eksempel en kommuneplan eller reguleringsplan.

Vi kan ikke se at planforslaget omtaler Støyforskriften i det hele tatt og det er sannsynligvis ikke gjort noen virkelig vurderinger av om begrensningene denne forskriften setter, vil kunne bli brutt.

En måte å begrense belastningene og fare for helseskade ved støy, er å innføre tidsbegrensninger for når støyende virksomhet kan foregå. Støyforskriften i Oslo har f.eks. innført en såkalt «stille periode» i tidsrommet 23:00 – 01:00 der det ikke er lov å utføre støyende virksomhet i nærheten av boligområder, uten at Helserådet eventuelt har gitt dispensasjoner. I forbindelse med bygging av Follobanen har denne bestemmelsen stadig vekk blitt trukket fram – og Bane NOR har flere ganger måttet beklage at de har brutt disse bestemmelsene.

Vi har også flere erfaringer fra Åsland riggområde som burde gjøre oss bekymret for et beredskapssenter på Taraldrud. Jeg (Sven) har siden 2013 mottatt datafilene (rådata) fra de støymålingene som Bane NOR har utført ved forskjellige boliger, blant annet i Åslandveien. Ved å se på disse dataene og lage rapporter av disse, ser jeg at det i de mest intense periodene har virksomheten brutt støygrensene i Støyforskriften (som beregner et gjennomsnitt i løpet av en halvtime), selv om grensene i T-1442/2012 (2016) ikke blir brutt.

Støyen fra Beredskapssenteret vil nettopp være slike intense perioder med støy og så forholdsvis rolige perioder. Dette fanges bedre opp i Støyforskriften i Oslo enn i T-1442. Dette viser igjen at erfaringer fra bygging av Follobanen må ivaretas også i planene til Beredskapssenteret.

Det er viktig at plandokumentene også viser hvor høy støyen blir i forhold til Oslo sine egne forskrifter for begrensning av støy, selv om senteret vil ligge rett utenfor Oslo sine grenser.

«Det finnes ingen ideell plassering av Beredskapssenteret»

På informasjonsmøtet fikk vi høre at det ikke finnes noen ideell plassering av Beredskapssenteret. Det ble spurt om hvorfor Beredskapssenteret ikke kunne legges til Rygge. Vi fikk da høre at de mente at de ville være velkomne på Rygge.

Dere kan lese mer om alternativet på Rygge på egen nettside:
http://ryggeberedskapssenter.no/

og i en egen rapport:
Rygge beredskapssenter – der ressursene finner hverandre

Rygge beredskapssenter en satsning fra Østfold fylkeskommune, med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Dette er et alternativ som skal kunne tas i bruk umiddelbart og uten forutgående investeringer.
I motsetning til det planlagte beredskapssenteret på Taraldrud, vil Rygge være et tilbud til hele politiet, i tillegg til også andre beredskapsaktører.
Stortinget har besluttet at Rygge fremdeles skal være base for redningshelikopter, Rygge kan dermed bli et senter for hele statens helikopterressurser.

Rygge presenterer en plassering der 35 % av Norges befolkning kan nås på 15 minutter med rednings- og beredskapshelikopter.  Dette er et anlegg der spesialstyrkene allerede trener og ligger i nærheten av Vealøs der spesialstyrkene og politiet allerede øver.

Høringssvar fra Oppegård kommune

Oppegård kommune har laget et høringssvar, med 9 vedlegg, som legger fram bekymringene i Oppegård.

https://www.oppegard.kommune.no/esa/innsyn/sak/731-450825/471582

Vi anbefaler alle på Bjørndal om å lese høringssvaret fra Oppegård kommune.

Rådmannen i Oppegård konkluderer:

Rådmannen anbefaler ikke at planforslaget for Politiets nasjonale beredskapssenter godkjennes. En rekke forhold knyttet til støy fra anlegget må utredes og støyulemper reduseres. Rådmannen anbefaler tiltak knyttet til støy, tilrettelegging for offentlig transport, sykkel og gange samt avbøtende tiltak for barn og unge og friluftslivet.

Rådmannens innstilling: Planforslaget for Politiets nasjonale beredskapssenter som er lagt ut på høring, bør ikke godkjennes.

1. Planforslaget ivaretar ikke gjeldende støygrenser i kommuneplanene til Oppegård og Ski.
2. Planforslaget vil føre til at mange av Oppegårds innbyggere blir plaget av støy og at nærfriluftsområder blir sterkt forringet.
3. Det mangler vurderinger på hvordan mennesker kan bli plaget av skyte- og sprengningsstøy over lang tid.
4. Støyberegninger viser at 2 skoler og 4 barnehager i Oppegård kommune vil ligge innenfor gul støysone, med kommunens støygrenser lagt til grunn.
5. Det er stor usikkerhet rundt de framlagte støysonene i planforslaget. Sprengningstøy og bruk av flashbangs/øvelsesgranater mangler egnete støygrenser og beregningsmetoder og vil ikke dempes i nevneverdig grad av voller, konstruksjoner eller bygninger.
6. Politiets nasjonale beredskapssenter er et rent bilbasert anlegg uten foreslåtte tiltak som kan knytte senteret til offentlig transport, eller tilrettelegge for gående og syklende.

Hvor er engasjementet fra Oslos politikere? Har Helseetaten i Oslo og Bydelsoverlege satt seg inn i plandokumentene?
Bebyggelsen på Bjørndal ligger høyere i terrenget og vil være enda mer utsatt for mye av støyen fra Beredskapssenteret enn det Oppegård vil være.

Konklusjon

Vi vil igjen oppfordre hver enkelt til å sette seg litt inn i planene for Beredskapssenteret og til å gi innspill i form av høringssvar.

Ordfører i Oppegård, Thomas Sjøvold sier i Oppegård Avis (https://www.oavis.no/):

Jeg oppfordrer kommunens innbyggere til å lese saken, engasjere seg og sende egne høringsuttalelser innen fristen 22. juni.

Nå er det viktig at vi går sammen for å redusere ulempene beredskapssenteret medfører. Departementet må sørge for å utrede forhold knyttet til støy og sette inn tilstrekkelig avbøtende tiltak. Også når det gjelder kompenserende tiltak for barn, unge- og friluftsliv, og tilrettelegging for gange, sykkel- og kollektivtransport, er det stor avstand mellom kommunens forventninger og planforslaget.

Les mer om planene for Politiets nasjonale beredskapssenter på sidene til regjeringen:
https://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/

Plandokumenter og høringssvar finner dere her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/pnb/id2552260/

Dere kan sende høringssvar via følgende lenke:
https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2552260/

eller sende høringssvaret som e-post

postmottak@jd.dep.no

eller vanlig post til

Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Det er også laget en egen underskriftskampanje mot Beredskapssenteret:

http://www.underskrift.no/vis/6679

Sven og Hanne Sofie